I sitt forsvar for hvorfor det var olje i skifre som har opplevd temperaturer på rundt 300 °C, argumenterte Karlsen & Hanken med at oljen kom inn på et sent tidspunkt, det vil si etter at skiferen var blitt avkjølt. De skriver:
«Man blander altså her sammen det faktum at man finner olje (som faktisk har lav/moderat modenhet) i en bergart som en gang var ved høy temperatur, uten å forstå (sic) at olje er en mobil fase som har migrert inn i en moden, men nå oppløftet og avkjølt bergart.»
Jeg minner om at det ikke foreligger noen eksperimentelle observasjoner som viser at olje kan presses inn i skifre med de trykkforskjeller som kan eksistere mellom olje og vann i sedimentære basseng. Fysikerne vet også hvorfor.
Når vi har med skifer å gjøre, der porehalsene er svært små, virker kortrekkende frastøtende krefter av elektrisk natur i tillegg til de kapillære knyttet til krumningen i kontaktflaten mellom olje og vann. Til sammen hindrer dette olje (og gass) i å komme seg inn gjennom porehalsene i skifer.
Den generelle formelen for å beskrive dette, også omtalt som den utvidede Young-Laplace-likningen (se Basu, S. H. and Sharma, M.M., 1996, Measurement of Critical Disjoining pressure for Dewetting of Solids, Journal of Colloidal and Interface Science, v. 181, p. 443-455) inneholder derfor et ekstra elektrisk ledd:

Det første leddet beskriver de kreftene man normalt trenger å ta med når man skal beskrive det som skjer i sandsteiner der porehalsene er så store at de kortrekkende elektriske kreftene er ubetydelige. Men når vi har å gjøre med olje og skifre, må man også ta med det siste leddet.
Fagmiljøet som Karlsen & Hanken tilhører, har imidlertid ikke vist noen interesse for fysikk. I den grad de viser til fysikk, dreier det seg om at olje og gass er lettere enn vann, altså at disse to fasene har en oppdrift – noe vi lærer om på skolen – og at kapillære krefter forklares med det første leddet.
Fagmiljøet har derfor heller ingen fysisk forklaring på hvordan olje kommer seg ut av «tette» kildebergarter ved høye temperaturer (T > 120 °C). En del av problemet ser ut til å være at geologer etter hvert betraktet migrasjon ut av kildebergarter som et uløselig mysterium, noe J. A. Momper ga uttrykk for i 1978 (min kursiv):
«The interrelated problem of genesis and migration of crude oil and natural gas ranks with the most difficult and perplexing ever to tax the intelligence and ingenuity of earth scientists. In the last two decades, great strides have been made in determining how oil and gas are generated but oil expulsion remains a mystery.» (Oil Migration Limitations Suggested by Geological and Geochemical Considerations, AAPG Special volumes, p. 1-60).
Det er derfor forstemmende å lese at professorene Karlsen & Hanken fremstiller det som en selvfølge (sic) av olje har migrert inn i skifre etter at de har blitt løftet opp. Og de gjør det uten å vise til hvor den eventuelt måtte komme fra. Samtidig opplyser de leserne om at jeg ikke har forstått hva jeg skriver om, og at jeg har gjort meg skyldig i en logisk feilslutning.
PER ARNE BJØRKUM
Professor emeritus ved Universitetet i Stavanger


