Barberton grønnsteinsbelte i Sør-Afrika holder noen av verdens eldste bergarter. Foto: Willem van del Bilt
Det har lenge vært antatt at jorda i sin tidlige alder var dekket av hav uten betydelig tilstedeværelse av kontinenter.
I 2016 formidlet vi resultatene fra en forskningsartikkel som viste at store landmasser kan ha eksistert for 3,26 milliarder år siden, 400 millioner år tidligere enn hva som har vært antatt.
Nå har en gruppe forskere, hvorav to fra Institutt for geovitenskap og Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen (UiB), publisert nye resultater som dytter «første land» enda litt lenger bak i tid; landmasser kan ha vært tilstede så tidlig som for 3,7 milliarder år siden.
Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature Geoscience, og oppsummert på UiBs nettsider.
Ifølge UiB har artikkelforfatterne gjort kjemiske analyser av strontiumisotoper i baryttmineraler. Mineralene er samlet fra et utvalg av de stedene i verden som besitter svært gamle bergarter som Sør-Afrika, Australia og India.
Bergarter i kontinental skorpe har et annet «strontiumfingeravtrykk» enn bergarter dannet i sjøvann. Forskerne fant isotopsignaturer som vitner om kontinental dannelse i flere av prøvene fra Sør-Afrika, Australia og India.
De påpeker at tidlig land kan ha påvirket utviklingen av mikrobielt liv fordi forvitring på land vasker viktige næringsstoffer ut av bergartene.
