IKKE LETT Å FÅ ØYE PÅ: Slik kan forkastningen se ut når du går langs vidda. Fra fly og ved hjelp av lasermålinger, stikker den derimot ut som en nokså rett linje i landskapet. Foto: Halfdan Carstens
Et lineament som først ble sett fra lufta vakte nysgjerrighet hos noen geologer som drev med kartlegging på Finnmarksvidda. Nærmere undersøkelser på bakken de siste årene har vist at det kan forklares med en stor forkastning som hever seg opp til sju meter over det ellers flate landskapet.
Datering har gitt overraskende resultater. Det er godt mulig at forkastningen var aktiv i middelalderen, og kanskje ga den opphav til skjelv med styrke på syv. Lang kraftigere enn skjelvet som rammet Helgeland i 1819 (styrke 5,9 – det største historiske skjelvet på fastland i Nord-Europa (geoforskning.no: 200 år siden «Lurøy-skjelvet»)
I helårsutgaven av tidsskriftet GEO som gis ut i januar 2022, treffer vi forskerne fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) i felt og de forteller om de siste dateringene av denne helt spesielle forkastningen i norsk natur.
Vi får også lære mer om sannsynligheten for et nytt, kraftig skjelv på Finnmarksvidda, og hvilke undersøkelser som bør gjøres med hensyn på sårbar infrastruktur i området.
I GEO 2022 vil du finne en rekke artikler innenfor temaene forskning, geofarer, energiressurser, bergindustri, havbunnsmineraler, bygging og sikring av infrastruktur og geoturisme.
Tidsskriftet blir distribuert til medlemmer av Norsk Geologisk Forening, Norsk Bergmekanikkgruppe, Norsk Bergforening og tidligere abonnenter. I tillegg blir det utdelt på alle våre konferanser og arrangementer vi er tilstede på.
