Dette bildet ble tatt kort tid etter at skredet i Gjerdrum gikk i desember 2020. Foto: Jaran Wasrud / NVE
Gjerdrum-utvalget mener den norske forskningsinnsatsen på kvikkleire og kvikkleireskred har vært for dårlig og må styrkes. Dette gjelder både anvendt forskning og grunnforskning.
De skriver blant annet i delrapporten:
Utvalget oppfatter imidlertid at forskning med direkte relevans for kvikkleire er lavt og lite helhetlig prioritert i Forskningsrådets programmer. I fravær av et dedikert forskningsprogram blir derfor den forskningsbaserte kunnskaps- og teknologiutviklingen fragmentert, mindre helhetlig og langsiktig enn ønskelig.
Det er ingen av disse [forskningsprosjekter] som har kvikkleire og kvikkleireskred som hovedtema, selv om mange prosjekter inkluderer noe forskning på kvikkleire. Det har vært vanskelig å få støtte til spesifikke kvikkleireprosjekter da prosjekter innen aktuelle programmer normalt må ha hovedfokus på energi, klima eller bærekraft for å få finansiering fra Forskningsrådet.
28. mars presenterte Gjerdrum-utvalgets leder Inge Ryan den andre delrapporten i kjølvannet av kvikkleireskredet i Gjerdum i 2020. Rapporten omhandler tiltak for å styrke forebygging av kvikkleireskred i Norge.
Regjeringen.no: NOU 2022 – På trygg grunn delrapport
Geo365.no: Leirskred skal endelig tas på alvor
Ryan fremholdt at trusselen for ny, fatale leirskred er overhengende, men utvalget skriver i rapporten at kvikkleireskred kan unngås.
Kort oppsummert anbefaler utvalget en nasjonal handlingsplan som blant annet inneholder følgende punkter:
Ansvar: Aktørenes ansvar skal bli tydeligere.
Kartlegging: Kart og datagrunnlag skal forbedres. Sikkerhetsnivået i kjente kvikkleiresoner skal bli avklart.
Fysisk sikring av eksisterende bebyggelse: Bevilgningen til sikringstiltak skal økes kraftig. Nødvendig vedlikehold skal bli ivaretatt.
Ny utbygging: Det skal sikres at utbygging skjer i tråd med kravene til sikkerhet, både i planfase og anleggsfase, samt at sikkerheten opprettholdes over tid.
Overvåking av erosjon og andre terrengendringer: Endringer som følge av erosjon eller uheldige inngrep skal identifiseres som grunnlag for oppfølging i form av detaljkartlegging og sikring.
Kunnskap og kompetanse: Alle aktører med ansvar for forebygging skal ha nødvendig kjennskap til faren for kvikkleireskred. Kunnskapsgrunnlaget for forebygging av kvikkleireskred skal forbedres, inkludert læring av hendelser.
Det siste punktet dekker blant annet temaene forskning og utdanning, noe utvalget skriver utdypende om i delrapporten.
Som nevnt øverst i saken, mener utvalget at vi har hatt for lite forskning med direkte relevans for kvikkleire, og ønsker økt forskningsinnsats og bedre formidling som kan styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen i konsulentbransjen og i forvaltningen.
Utvalget mener blant annet følgende forskningsutfordringer bør prioriteres:
Grunnundersøkelser og 3D-modelllering. Forskning og utvikling på dette området vil gi stadig bedre oversikt over grunnforhold i kvikkleireområder. Maskinlæring for tolkning av geotekniske sonderingsdata vil kunne bidra.
Sikkerhetsfaktorer for stabilitetsforbedringer.
Hydrogeologiske forhold. Kunnskap om disse forholdene er viktig for forståelsen av vannets strømning på og under overflaten. De hydrogeologiske forholdene har blant annet betydning for både langsomme prosesser som dannelse av kvikkleire og landskapsutvikling, men også for raskere prosesser so aktiv erosjon og poretrykksendringer.
Sideveis forplantning av skred. 1:15-regelen forteller oss at hvor langt et skred vil forplante seg, er proporsjonalt med høyden til skredkanten. Gjerdrumskredet forplantet seg ca. 450 meter og skråningshøyden er ca. 30 meter. 15 x 30 = 450. Men både Gjerdrumskredet og andre nyere skred har også forplantet seg betydelig i sideveis retning. Vi må bli i stand til å anslå denne typen skredutbredelse, skriver utvalget.
Grunnforskning. Det bør som grunnlag for all anvendt forskning drives grunnleggende forskning som gir økt forståelse av kvikkleiras materialtekniske egenskaper og oppførsel ved mekanisk belastning. Slik forskning ligger i grenselandet mellom geoteknikk, mekanikk, fysikk og kjemi.
Utvalget anbefaler at forskningen på kvikkleirerelaterte tema styrkes gjennom et tematisk forskningsprogram for kvikkleire. Det etablerte samarbeidet Naturfareforum bør prioriteres, og utvalget støtter forslaget om å tilføre FoU-midler direkte til Naturefareforum slik at prosjekter kan prioriteres effektivt og målrettet.
Forskningsmiljøer
Norge har flere forsknings- og utdanningsmiljøer (listet opp under) relevante for kvikkleire, og utvalget mener at det geotekniske fagmiljøet i Norge er høyt anerkjent internasjonalt. Miljøet har lenge hatt betydelig forskningssamarbeid med Canada og Sverige knyttet til kvikkleire og kvikkleireskred.
- NTNU
- Norges Geotekniske Institutt (NGI)
- SINTEF
- Norges geologiske undersøkelse (NGU)
- Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
- Universitetet i Oslo (UiO)
