Kvikkleireskred – mennesker har (som regel) skylda

29. september får vi greie på årsaken til skredet i Gjerdrum. Siden 2008 har ca. 90 prosent av norske kvikkleireskred blitt utløst som følge av byggeaktiviteter og andre menneskelige aktiviteter.

29. september får vi greie på årsaken til skredet i Gjerdrum. Siden 2008 har ca. 90 prosent av norske kvikkleireskred blitt utløst som følge av byggeaktiviteter og andre menneskelige aktiviteter.


Skredgropen ved Gjerdrum. Foto: Inger-Lise Solberg

I en artikkel i tidsskriftet Ground Engineering Magazine (GEM), har Anders Solheim, teknisk ekspert i Norges Geotekniske Institutt (NGI) skrevet om problemene tilknyttet kvikkleire i lys av skredet i Gjerdum der ti mennesker mistet livet på tampen av fjoråret.

LES OGSÅ: – For tidlig å spekulere i årsak

Tidsskriftet er det offisielle magasinet til British Geotechnical Association.

Kommende uke blir skredet i Gjerdrum og kvikkleireproblematikk generelt aktualisert da Olje- og energidepartementets ekspertutvalg skal presentere den første rapporten som blant annet belyser årsaken til skredet.

I utvalget sitter blant annet fageksperter fra NTNU og Norges geologiske undersøkelse.

Geo365.no: Ekspertutvalg har funnet årsaken til skredet i Gjerdrum

Teksten under er en oversatt oppsummering av Solheims artikkel om norske kvikkleireskred.

Kvikkleire er en veldig sensitiv marin leire, hvis omformede skjærstyrke er veldig lav. Den har en omrørt styrke på mindre enn 0,5 kPa, men i Norge blir masser med omrørte styrker på opp til 2 kPa behandlet som kvikkleire med hensyn til krav i byggeprosjekter.

Leirene befinner seg i den isostatiske «gropen» i den skandinaviske skorpen som ble dannet av belastningen av isdekket under den siste istiden.

Etter istiden slutt for ca. 10 000 år siden, begynte landet å heve seg, og havet trakk seg tilbake. Mange områder med marin leire ligger i dag på land over havnivå. Porene i den marine leiren er fylt med saltvann, men gjennomstrømming av grunnvann, kan vaske ut saltet.  

Leirmineraler er små – mindre enn 0,002 mm – plater som avsettes med en veldig åpen, men stabil korthus-lignende struktur i sjøvann på grunn av elektriske ladninger på leirmineralene. Når saltvannet vaskes ut, er ikke denne strukturen lenger stabil, og ved forstyrrelser vil den kollapse.

Det er grunnen til at en relativt fast leire kan bli til en «suppe», og derfor oppstår kvikkleireskred.

Kvikkleire og kvikkleireskred i Norge

Det har gått mange ødeleggende og dødelige kvikkleireskred gjennom Norges historie.

Det mest alvorlige i moderne tid skjedde i Verdal, nord for Trondheim, i 1893, med 116 omkomne.

Dette raset, og mange andre, ble utløst av naturlige årsaker som erosjon av bekker og elver. Om erosjon eksponerer kvikkleire, kan det føre til en innledende, liten svikt, som deretter utvikler seg bakover til et større skred (retrogressiv utvikling).

I løpet av de siste 70 årene har mer enn 50 prosent av store kvikkleireskred i Norge blitt utløst av menneskelig aktivitet, der ulike byggeaktiviteter har vært hovedårsaken. Faktisk har omtrent 90 prosent av hendelsene siden 2008 blitt utløst på denne måten, ifølge en undersøkelse (L’Heureaux et al, 2018).

Det siste fatale eksemplet på et påvist menneskeskapt kvikkleireskred var i november 2016, i Sørum kommune, ikke langt fra Gjerdrum, hvor for mye masse ble lagt til toppen av en skråning under utjevning av jordbruksmark. Dette utløste et stort skred der tre personer døde.

Kvikkleire skaper store utfordringer for infrastrukturutvikling i Norge, da områder med marine leirforekomster også er blant de tettest befolkede i landet.

Omtrent 100.000 mennesker bor i kartlagte kvikkleireområder i Norge, og mange flere i områder der kvikkleire potensielt kan forekomme.

LES OGSÅ: Er det fare for kvikkleireskred på Vestlandet?

Det finnes detaljerte retningslinjer og håndbøker for hva man kan gjøre og hvordan i områder med potensiell kvikkleire.

Alle utviklingsprosjekter krever detaljerte geotekniske undersøkelser med krav som er knyttet til omfanget og typen infrastruktur som skal bygges.

Forebyggende tiltak

Det finnes per i dag ingen tidlige varslingssystemer for kvikkleireskred, men det er flere forebyggende tiltak som vil stabilisere et område og øke stabiliteten til de nødvendige nivåene.

Erosjonskontroll i bekker og elver er en ofte brukt metode for å unngå skred utløst av erosjon.

Andre vanlige tiltak er terrengmodifikasjoner ofte i kombinasjon med forskjellige dreneringsmetoder.

Typisk innebærer dette fjerning av masse på toppen av en skråning for å redusere drivkreftene og samtidig tilføre masser i skråningens bunn for å øke motstandskreftene. Dette tiltaket er utformet etter detaljerte geotekniske undersøkelser og stabilitetsanalyser.

Grunnforsterkning ved kalk-/sementpeling er også et ofte benyttet tiltak. Kalk og sement blandes ned i et borehull, som kan være fra 0,5 til 1 meter i diameter, og danner en fast «påle». Disse pålene kan settes inn i en rekke mønstre, igjen med et design bestemt etter nøye geotekniske analyser.

Etter hendelser som Gjerdrum-skredet i 2020 er det naturlig at regelverk og retningslinjer blir gjennomgått og om nødvendig revidert. En kommisjon ble nylig opprettet i Norge for å analysere årsakene til den fatale hendelsen og for å gjennomgå nasjonale forskrifter og praksis.

Det er imidlertid urealistisk og dessuten uønsket å forby all utvikling i mulige kvikkleireområder i Norge.

Det som betyr noe er derfor å være oppmerksom på grunnforholdene på stedet man opererer, og hvis du er i et område med potensial for marin leire, må du alltid konsultere geoteknisk ekspertise og «følge boka” nøye.

LES OGSÅ: Et kulturproblem

Selvfølgelig er det også spesielt sårbare områder der man ikke burde bygge i det hele tatt, men disse er relativt få, og vil også bli oppdaget av skikkelige geotekniske undersøkelser og analyser.

Ronny Setså

https://geoforskning.no/kvikkleireskred-mennesker-har-som-regel-skylda/

RELATERTE SAKER

NYESTE SAKER