Klimautviklingen i Barentshavet de siste 20 000 år kan gi innsikt i dagens klimaendringer på den andre siden av kloden, i Antarktis.
Isbre på Nordaustlandet, Svalbard. Foto: Katrine Husum
– Barentshavet er vårt naturlige laboratorium. Det kan gi oss innsikt i oppsprekkingen av et marint isdekke og hvilken rolle isstrømmene har i dette, fremholder Katrine Husum, forsker ved Institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø.
Prosjektet Glaciations in the Barents Sea area (GlaciBar) har som formål å forbedre kunnskapen rundt utviklingen av Barentshavet gjennom sen-kenozoikum. GlaciBar startet i 2010 og varer til 2013.
Det er finansiert av Norges forskningsråd, Det norske, Statoil og BG Norge med Norges geologiske undersøkelse som samarbeidspartner og Institutt for geologi som prosjektansvarlig. Professor Karin Andreassen ved Institutt for geologi er prosjektleder.
Katrine Husum er forsker ved Institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø. Foto: Katrine Husum
Forskerne har de siste to årene lagt gamle kjerneprøver fra Barentshavet under lupen. Supplert med nye prøver og nye dateringsmetoder, håper de å kunne oppnå en mye bedre alderskontroll og forståelse for prosessene som har pågått enn hva som finnes i dag.
Forskerne har gått kronologisk til verks, og etter to år med kartlegging er det nå de siste 20 000 årene som skal undersøkes.
Analog for Antarktis
I følge Husum er Barentshavets siste istid en god geologisk analog til dagens Antarktis.
– Begge regionene ligger på høye breddegrader, med underlaget under havnivå, forteller Husum.
Forskerne i Glacibar-prosjektet rekonstruerer blant annet Barentshavisens utbredelse, tykkelse og bevegelser i større detalj enn hva som tidligere har blitt gjort. De nye analysemetodene og gode regnemodeller kobler stratigrafien opp mot isens erosjon, transport og avsetning av sedimenter.
– En økt kronologisk oppløsning på stratigrafien lar oss lære mer om årsakssammenhengene rundt klima- og miljøendringene i regionen, påpeker Husum.
Vil kvantifisere tilbaketrekning
Denne kunnskapen kan i følge Husum overføres til Antarktis, der noen forskere tror global oppvarming kan føre til kollaps av havisen og smelte deler av isdekket.
– Mange forskere spekulerer i at et varmere hav rundt Antarktis kan føre til at isen trekker seg tilbake. Det er nok riktig, men vi ønsker å sette tall på det og forklare hvordan og hvor fort det vil kunne skje, avslutter Katrine Husum.
