Med utsikt til iskappen
Noen få tusen år etter at iskappen over Norden nådde sin maksimale utbredelse under siste istid, og lenge før iskappen over landet som ble Norge smeltet bort, kan det ha bodd mennesker i Agderia, et tørt landområde i nordenden av Nordsjølandet. Dette «øyeblikksbildet» i Agderias historie illustrerer at klimaet var mye kaldere enn i dag, og fra boplassene må vi tro at steinaldermenneskene har hatt god utsikt til is og isfjell som har kommet seilende fra nord. Hvis det bodde mennesker i Agderia, og hvis de hadde gode kanoer, kan de også ha blitt fristet til å legge ut på det åpne havet for å finne ut hva som skjulte seg under de hvite fjellene i det fjerne. Bare Norskerenna skilte dem nemlig fra det norske fastlandet. Kanskje var stredet mellom Agderia og fjellandet i nord også dekket med is når vintrene var som kaldest.
Foto: Brocken Inaglory, Wikimedia Commons
Denne saken ble publisert i GEO 2023 og er nå aktualisert i forbindelse med regjeringens auksjon for søkere som ønsker å utvikle havvind ved Sørlige Nordsjø II.
Blått hav så langt øye kan se. Fiskebåter i arbeid. Frakteskip i horisonten. Oljeplattformer på rekke og rad. Vi befinner oss et par titalls mil sørvest for agderkysten, lengst sør i den norske delen av Nordsjøen.
Det landområdet som en gang var, ligger nå et par meter under havets bunn, som igjen ligger 50-60 meter under havoverflaten.
Vi går 11 000 år tilbake i tid. Da kunne vi stått her. Tørrskodd. Isen som lå over oss, har trukket seg langt tilbake. Krystallklart vann renner i de mange elvene som bukter seg nedover de små dalene formet av isen. Et frodig plante- og dyreliv gir liv til det skogkledte landskapet.
Bor det også mennesker her?
– Dette området er en del av det vi omtaler som Nordsjølandet – det området av Nordsjøen som var tørt land på slutten av siste istid, forteller Øyvind Hammer, professor ved Naturhistorisk museum i Oslo.
– Vi tror isen trakk seg tilbake for om lag 16 000 år siden. Og for ca. 10 000 år siden skylte havet inn. Så dette området kan ha vært tørt, isfritt og bebodd så lenge som 6 000 år.
Hammer snakker om en verden som ikke lenger eksisterer. Som ingen av oss noen gang har sett. Likevel er han sikker i sin sak. Tørt land. Kanskje bebodd.
I 2016 publiserte han og flere medforfattere en forskningsartikkel i Norsk Geologisk Tidsskrift der de oppsummerer vår kunnskap om det de valgte å kalle Agderia – den norske delen av Nordsjølandet.
Artikkelen var et resultat av en utredning gjort i forbindelse med vindkraftprosjektet Havvind – Sørlige Nordsjø.
I forbindelse med utredningen ble store mengder data samlet inn og tolket, deriblant seismiske, lettseismiske og batymetriske data. I tillegg ble det børstet støv av en gammel kjerneprøve som ble tolket på nytt med friske øyne.
Kunnskapen om Agderia er begrenset. Faktisk er det ikke funnet direkte bevis for tørt land i det hele tatt.
Hammer er likevel ikke i tvil om at det tapte landet har eksistert.
Fordi enorme mengder vann var bundet opp i is, var havnivået mye lavere mot slutten av forrige istid enn det er i dag. På ett tidspunkt var det så mye som 150 meter lavere.
– De grunneste områdene i den norske delen av den sørlige Nordsjøen er i dag om lag 50 meter under havoverflaten. Så en enkel regneøvelse tilsier at dette har vært tørt land, hevder professoren.
Vi vet derimot mer om de sørlige delene av Nordsjølandet. Også at de var bebodde.
Det har blitt gjort flere geologiske og arkeologiske funn både i engelsk, dansk og nederlandsk sektor som beviser at det har vært tørt land og at mennesker har levd der.
– Fiskefartøy har trålet opp mammuttenner, dyreknokler og til og med steinalderverktøy. Danskene har funnet en gravplass, og i enkelte borekjerner har det blitt påvist torv, en klar indikator på tørt land.
Koller og elver
Så hvordan så egentlig landskapet i Agderia ut i den perioden det var tørt land? 3D-seismiske data som ble gjort tilgjengelig av Petroleum Geoservices (PGS) i forbindelse med vindkraftutredningen ga ny informasjon.
– De seismiske dataene er i utgangspunktet beregnet på undersøkelser av lagpakker som ligger flere tusen meter dypt, mens vår interesse ligger innenfor de øverste ti meterne som representerer den siste delen av siste istid og frem til i dag, påpeker Hammer.
Men seismikken har likevel hatt stor verdi. Den har kunnet fortelle en historie om hvordan landskapet ble formet av isens bevegelser mot slutten av den siste istiden.
– Vi identifiserte en rekke tunneldaler. Dette er landskapsformer dannet av smeltevannskanaler innunder isen som har gravd ut elveleier i løsmassene. De ble stående igjen som en del av terrenget da Agderia ble isfritt og før det druknet i havet.
3D-seismikken hjalp også forskerne med å kartlegge elvesystemene og hvordan topografien styrte dem.
– Vi gjenkjente raskt en rekke sirkulære strukturer som vi også har sett lenger sør i Nordsjølandet (Doggerland). Dette er koller som trolig er dannet av saltdomer i undergrunnen. De er som oftest 1 – 2 kilometer brede med en høyde på 10 – 20 meter. I de seismiske dataene kan vi se hvordan elvene slynget seg rundt kollene.
En gammel strand
Nytteverdi fant forskerne også i den nå 23 år gamle borekjernen som ble hentet opp av oljeselskapet Agip (nå innlemmet i Vår Energi) i forbindelse med en geoteknisk utredning.
– Vi undersøkte mikrofossiler, makrofossiler og gjorde blant annet karbondateringer basert på kjerneprøven. Det viktigste partiet i lagrekken for oss er topp weichsel [siste istid i Nord-Europa] til bunn holocen, i det tidsrommet vi mener Agderia kan ha vært tørt land.
Mot bunnen av holocen fant forskerne grunnmarine sedimenter med muslinger som vitner om avsetning i strandsonen.
De holocene avsetningene inneholdt en relativt høy andel ferskvannsalger i bunnen, og deretter en gradvis økning av marine alger oppover i lagrekken. Ferskvannsalgene kan ha hatt sitt opphav i innsjøer og elver i Agderia, men kan også ha blitt transportert fra andre områder.
– I tillegg har vi funnet pollen fra trær, busker og gress. Men dette kan i teorien også ha kommet fra andre nærliggende områder, for eksempel fra Doggerland, opplyser professoren.
Hammer mener at det er to årsaker til at de ikke har funnet sedimenter fra selve Agderia i kjerneprøven. For det første fordi den ikke er komplett, og for det andre fordi Agderia var utsatt for erosjon da det var tørt land, og at eventuelle kontinentale avsetninger fra det tidsrommet kan ha blitt borte.
Ønsker flere boringer
Forskningen på Agderia resulterte ikke i et endelig bevis på at området faktisk har vært tørt land. Ei heller om mennesker har levd der. Men den har gitt økt forståelse av den holocene lagpakken, og hvor forskerne eventuelt bør lete for å kunne finne de endelige bevisene.
– Først og fremst ønsker vi å finne torv. Det er det tydeligste beviset på tørt land, fordi torvavsetninger som oftest representerer in situ forhold, mens andre planterester gjerne kan ha blitt transportert, sier Hammer og legger til at funn av dyrerester, steinalderverktøy og liknende selvsagt også ville gitt et svar på gåten.
Om forskerne en dag skal på tokt ut i Nordsjøen for å ta kjerneprøver, vil det optimale være prøver som går ned til bunnen av de holocene avsetningene og gjennom inkonformiteten, som mest sannsynlig representerer det sedimentære avbruddet med tørt land.
Hammer bekrefter at forskerne har diskutert et fremtidig tokt i samarbeid med Universitetet i Bergen til den sørlige norske delen av Nordsjøen. Men det vil være avhengig av finansiering, og ingenting er planlagt i nær fremtid.
– Et slikt prosjekt faller mellom to stoler fordi det ikke har noe å gjøre med hverken klima eller ressurser. Men et endelig svar på hvorvidt Norge har hatt et tørt, bebodd landområde i Nordsjøen for mer enn 10 000 år siden, burde være av allmenn interesse å komme til bunns i – bokstavelig talt, avslutter Øyvind Hammer.
MAREANO: Blant mammut og steinalderfolk ved Doggerland
Sokkeldirektoratet: Havvinddata tilgjengelige i Diskos
