Trilogien er komplett. Med Sjøskorpionen på Ringerike har forfatterne Jørn Hurum og Torstein Helleve sammen med kunstneren Esther van Hulsen nå lansert bøker om alle de «tre store» fossilene ved Naturhistorisk museum.
Fra venstre: Kunstner Esther van Hulsen og forfatterne Torstein Helleve og Jørn Hurum. Her fra boklanseringen onsdag 4. februar. Foto: Ronny Setså
Onsdag forrige uke ble barneboka Sjøskorpionen på Ringerike lansert i Cappelen Damms lokaler i Oslo.
Det er den tredje boka i en trilogi om Norges mest kjente fossiler.
Bak bokserien står forfatterne Jørn Hurum og Torstein Helleve, som henholdsvis er professor og kommunikasjonsleder ved Naturhistorisk museum (NHM) på Tøyen og kunstneren Esther van Hulsen, som har stått for bøkenes mange illustrasjoner.
– Forskningen som ligger bak er tungt faglig. Derfor valgte vi å gjøre dette til barnebøker, slik at også «de voksne» kan forstå hva vi forsøker å fortelle, sa Hurum under lanseringen.
Sjøskorpionen på Ringerike. Illustrasjon: NHM / Cappelen Damm
Bøkene er inndelt i tre deler. Den første delen er en bildedel, der forfatterne illustrerer hvordan fossilene kan ha sett ut da de var levende og hva slags miljø de levde i.
Deretter følger en faktadel, som blant annet forklarer hvordan levende skapninger blir til fossiler og kan bevares inne i fjell over lang tid.
I den siste delen, «lekedelen», kan barna (og de voksne) forsøke å gjenskape fossilene ved å tegne dem. De blir oppfordret til å sende tegningene i posten til forfatterne, og Hurum kunne fortelle at han fortsatt mottar tegninger av Ida, som var den første boken i serien.
Den siste boka i serien handler om fossilet av sjøskorpionen som ble funnet ved Tyrifjorden på Ringerike. Den er et av de best bevarte og mest kjente eksemplarene i verden.
Sjøskorpionen fikk sitt offisielle navn (Mixopterus kiaeri) etter dens oppdager, professor Johan Kiær, som i 1909 oppdaget en rekke fossile fisker og sjøskorpioner fra silur på Ringerike.
Kiær fikk midler fra et fond stiftet av Fridtjof Nansen for å drive utgravninger, og allerede året etter ble det 75 cm lange fossilet Mixopterus kiaeri blottlagt.
Sjøskorpionene var sammen med blekksprutene de dominerende rovdyrene fra starten av silur (440 millioner år siden) til midten av devon (390 millioner år siden).
Mixopterus kiaeri, sjøskorpionen fra Ringerike er utstilt på Naturhistorisk museum. Foto: NHM
Undersøkelser av skorpionens utforming og plassering av øyne tyder på at Mixopterus ventet passivt på sitt bytte, delvis nedgravd på havbunnen.
For små fisker kan dette kanskje ha sett ut som et godt gjemmested, frem til sjøskorpionen klappet sammen de piggete beina og spiddet byttet sitt.
Den første boka i serien, Ida, tok for seg det verdensberømte og eldste kjente apeskjelletet i verden med samme navn.
Dette ble fulgt opp med boka Monsterøglene på Svalbard, som omhandler de enorme 150 millioner år gamle marine øglene som har blitt, og fortsatt graves ut på Svalbard.
Med Sjøskorpionen på Ringerike samles trådene og forteller om hvordan vi henger sammen med enklere livsformer som levde flere hundre millioner år tilbake i tid.
– Bøkene handler egentlig om evolusjon, og til sammen danner de en tidsreise flere titalls og hundretalls millioner år tilbake i tid, fremholdt Hurum.
Les mer om boka på NHMs nettsider
|
Johan Kiær om funnet Om funnet av sjøskorpionen skrev Kiær i 1924:
«Jeg vil aldri glemme det øyeblikk denne nye sjøskorpion ble funnet. Mine medhjelpere hadde nettopp snudd en stor helle da vi så dette store dyr med sine utstrakte svømmeføtter. Det så så naturlig ut at vi hadde nesten ventet at det ville reise seg fra det sted det hadde hvilt i mange millioner år, og krype ned til vannet like nedenfor». |
