Konseptuelt tverrsnitt som viser mulige prosesser for dannelse av topolineamentdaler. Det er viktig å legge merke til at ikke alle er relatert til strukturer i berggrunnen, og de som er det kan forventes å ha svært forskjellige mekaniske egenskaper. Kilde: Torgersen, 2021
Hvis du ser på satellittbilder, eller kikker ut av vinduet under en flyreise vil du se utallige striper på kryss og tvers i terrenget, som W.H. Hobbs allerede i 1904 beskrev som noen «noen signifikante linjer på jordens overflate».
Han så det samme som oss: at disse linjene er avlange formelementer, som rygger, kystlinjer, dreneringsløp, som kan være organisert i bestemte mønstre og ha samme retning som strukturer i berggrunnen, eller de kan kutte tvers over. Hobbs forstod allerede den gang at lineamenter ikke bare er tilfeldige striper i landskapet, men at de kan gi oss verdifull informasjon om geologiske egenskaper i berggrunnen. Dette er også grunnen til at lineamenter kartlegges i dag.
Et lineament antas ofte å reflektere underliggende strukturer i skorpa. De kan representere forkastninger, men trenger ikke være det! Begrepet lineament benyttes i dagligtalen gjerne synonymt med trange dalsøkk, og forenkles ofte til å være ensbetydende med svakhetssoner og forkastninger eller sprekkekorridorer i berggrunnen.
En slik forenkling er feil og kan skape forvirring som fører til feiltolkninger og dårlige beslutninger. Et lineament er kun et avlangt formelement, – en lineær, topografisk form av en viss utstrekning.
Svakhetssoner er et samlebegrep som kan skyldes forkastningssoner eller sprekkekorridorer, dypforvitring langs eldre sprekkesystemer, eller endring i bergartstyper med ulik erosjonsmotstand.
Lineamenter kan forekomme i mange typer datakilder: Topolineamenter finnes i høydemodeller, fotolineamenter kan sees på fotometriske data (satelittbilder), mens mag-lineamenter kan sees på flymagnetiske kart. Lineamenter finnes i tre ulike signaler: negativ/dal, positiv/rygg, nøytral/kant.
Avhengig av datakilde og signal kan lineamenter knyttes til forskjellige geologiske prosesser. For eksempel kan kontakten mellom to bergartstyper med ulike magnetiske egenskaper uttrykkes som en mag-lineamentkant, mens kontakten mellom bergarter med ulik erosjonsmotstand kan opptre som en topo-lineamentkant.
Lineamenter kan også representere foliasjon og lagning. Samtidig er både små bekker og store u-daler som ikke nødvendigvis følger noe berggrunnsstruktur topolineamentsdaler. Grovt sett kan vi derfor dele topolineamentsdaler inn i bergrunnsrelaterte og ikke-berggrunnsrelaterte.
Kartlegging av lineamenter benyttes ofte i forbindelse med planlegging og bygging av tunneler, og installasjoner på havbunnen, i håp om å kunne avdekke mulige svakhetssoner (spesielt bruddsoner) som krysser traseen.
Det er også viktig å ta hensyn til at forkastninger og lineamenter fortsetter fra land og ut i havet. Forkastninger utgjør en potensiell fare som kan gi alvorlige konsekvenser for samfunnet vårt.
Jordskjelv utløses langs forkastninger, som igjen betyr at forkastninger viser hvor det kan komme jordskjelv. Forkastninger og sprekkekorridorer fører til ustabile fjellsider, hvor gamle forkastningsplan kan benyttes som glideplan og føre til skred. Strømning av varme væsker langs forkastninger kan også føre til vekst av nye mineraler som vi trenger og ønsker.
Til nå har topolineamentsdaler blitt kartlagt manuelt. Ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) utvikles en ny algoritme for automatisk kartlegging av lineamenter fra ulike datakilder. Dette gir reproduserbare og homogene datasett, der lineamentene har metadata som beskriver lineamentenes form og nabolag.
På bakgrunn av dette er det mulig å klassifisere lineamentene, og knytte dem mot unike geologiske prosesser.
Klassifisering er det første steget mot det vi anser som et nyttig lineamentskart. Det siste steget blir å knytte de klassifiserte lineamentene mot landskapsformer for å forsøke å forstå hvordan tektonikk (forkastninger) påvirker utviklingen av landskapet.
Ved NGU får vi jevnlig spørsmål om hva vi har av lineamentskart. En ny nasjonal, landsdekkende lineamentsdatabase er derfor under utvikling ved NGU, og vil inneholde lineamenter med egenskaper fra ulike datakilder og målestokker.
Databasen med tilhørende lineamentskart vil bli åpent tilgjengelig for alle. Vi ønsker og håper på databidrag til databasen fra alle som har arbeidet med lineamenter, forkastninger og bruddsoner, slik at vi sammen kan bygge opp et nyttig, landsdekkende og enhetlig datasett over lineamenter.
Dette vil kunne være til hjelp for å utvikle forbedrede modeller for seismisk fare og slik bedre å forstå den topografiske effekten av sprø deformasjon, landskapsutvikling og skredfare.
Dette visste du ikke
I denne spalten formidler geologer populærvitenskapelig kunnskap fra sitt eget spesialfelt som allmennheten kan ha glede av å få vite mer om.
Katia Svendby er forsker ved Norges geologiske undersøkelse.
Hun utfordrer geolog Per Hagelia i Statens vegvesen.
