Et sørpeskred traff riksvei 80 ved Kistrand mellom Bodø og Fauske og gikk ut i fjorden den siste uka i januar. Kilde: Dag Theodor Andreassen, Statens vegvesen
Det var en travel vinter for beredskapstjenestene og trafikkmyndighetene i Nord-Norge i år.
Særlig i den siste delen av januar ble det registrert svært mange hendelser der skred gikk over veier, jernbanelinjer eller kraftledninger. Hendelsene skjedde som følge av uvær – altså regn og vind – langs kysten fra Stadt til Nordkapp.
Mange av disse skredene var såkalte sørpeskred. Ifølge varslingstjenesten varsom.no ble det registrert over 20 slike i Nordland kun i løpet av den siste uken i januar. Det representerer nærmere halvparten av hva som har blitt registrert på landsbasis denne vinteren (per 22. mars). Trolig har mange hendelser ikke blitt registrert.
Sørpeskred er en type skred vi ikke har mye kunnskap om hverken i Norge eller på verdensbasis. De kan opptre under andre forhold enn snøskred og kan løpe mye lenger.
Det er grunn til å tro at et varmere klima kan føre til flere slike hendelser som vi har sett i vinter i fremtiden. Samtidig er det usikkert hvorvidt de mange sørpeskredene som har forekommet denne vinteren skyldes været alene, eller om de også kan tilskrives at faginstitusjoner og media har blitt bedre på å skille dem fra snøskred eller løsmasseskred.
Ved Institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet sitter det en forsker som vil lære sørpeskred bedre å kjenne, og finne svaret på om hvorvidt de vil bli et mer vanlig fenomen i fremtiden.
– Vi sitter på svært lite dokumentasjon og forskningslitteratur når det kommer til sørpeskred. Derfor er det også vanskelig å forutsi hvor og når de utløses, forteller Christopher D’Amboise.
Forskeren startet ved UiT høsten 2022 og vil som én av få personer i Norge – og verden – arbeide med å øke vår kunnskap om nettopp sørpeskred. Han har tidligere gjennomført doktorgradsarbeid ved Universitetet i Oslo og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som omhandlet hvordan våte snøskred utløses.
Han har også fire år med forskning på skreddynamikk fra Østerrike på CVen.
Krever ikke bratt terreng
– Sørpeskred er hurtige massebevegelser bestående hovedsakelig av snø og vann (sørpe), i tillegg kan steiner, jord og liknende være en del av massene, begynner D’Amboise.
I motsetning til snøskred kan sørpeskred utløses i nokså slakt terreng.
– Snøskred går typisk i områder med helninger på 25 – 45 °, mens sørpeskred har blitt dokumentert i områder med kun 5 ° helning. Sørpeskred kan trolig ikke utløses i veldig bratte partier, fordi de krever et terreng der vann kan ansamles.
Vann er en essensiell ingrediens i sørpe, og akkumulering av vann i snø er en forutsetning for et sørpeskred.
– Vannet kan enten bli tilført området i form av regn, eller som smeltevann. I begge tilfeller kreves det altså milde temperaturer i snødekte områder. Om vannet drenerer på eller i snøen, kan det dra med seg snømolekyler.
Ifølge UiT-forskeren kan dette bli en selvforsterkende prosess der vannet drar med seg stadig mer snø raskere og raskere. Resultatet kan bli en hurtigrennende sørpe – et sørpeskred.
Ettersom sørpe inneholder mye vann (én definisjon tilsier minst 15 prosent flytende vann), vil det ha betydelig høyere tetthet enn snø. Dette gjør et sørpeskred langt vanskeligere å stoppe, og sørpeskred kan dermed renne betraktelig lenger enn et snøskred.
Karakteristisk for sørpeskred er at de ofte tar med seg all snøen i skredløpet og i tillegg eroderer grunnen.
Hastigheten kan ifølge NVE-rapporten Varsling av regional sørpeskredfare (2020) komme opp i 100 km/t, og skredbanene kan strekke seg flere kilometer.
– Den høye tettheten, i kombinasjon med en lang skredbane, gjør et sørpeskred mer destruktivt enn et snøskred. Et slikt skred vil bevege seg helt til det når flatt terreng (eksempelvis dalbunn/innsjø/fjord).
– Lange skredbaner innebærer at infrastruktur som vi anser som trygg med hensyn på snøskred, som veier, kraftledninger, biler og bygninger, kan være i fare, konstaterer D’Amboise.
Sparsomt med kunnskap
Som nevnt vet vi fortsatt lite om sørpeskred. Det skyldes blant annet at historiske hendelser i mange tilfeller har blitt feilklassifisert. Et sørpeskred kan likne på et snøskred. Om det har gått langt og dratt med seg mye jord og masser, kan det i de nederste delene av skredbanen se ut som resultatet av et løsmasseskred.
– En annen forklaring er at sørpeskred, til tross for mange registrerte hendelser denne vinteren, fortsatt er langt mer sjeldne enn snøskred. Så rent statistisk sett sitter vi på mindre data om dem.
En tredje forklaring er sørpeskredenes uforutsigbare natur. Snøskred er mer konstante. Enkelte steder i landet kan de gå i samme område på årlig eller semiårlig basis. Det har gjort det lettere å gjøre gode observasjoner av dem.
– Det kan gå mange år mellom hver sørpeskredhendelse i et gitt område. Det gjør det vanskelig å finne gode testlokaliteter. Jeg kunne ha instrumentert et egnet område for sørpeskred, og deretter ventet hele min karriere før et slikt skred faktisk hadde funnet sted, forklarer D’Amboise.
Men UiT-forskeren har en klar ambisjon om å gjennom sitt arbeid, som utgjør en del av det EU-finansierte IMPETUS-prosjektet, skaffe til veie ny kunnskap om hvor og når sørpeskred utløses, hvorvidt et varmere klima i fremtiden vil bringe flere slike skred, og hvordan varslingen av sørpeskred kan forbedres.
Sammen med en masterstudent vil han gjennomgå og kvalitetssjekke historiske skreddata fra NVE. Målet er å få bekreftet hvilke av hendelsene som faktisk har vært sørpeskred. Det vil gi ny, pålitelig informasjon om hvilke værforhold og terrengtyper – såkalte skredparametre – som har resultert i sørpeskred tidligere.
Vil oppsøke sørpeskred
D’Amboise ønsker også å skaffe egne data i felt.
– Ved siden av meg på kontoret ligger dronen min ferdig pakket i tilfelle det kommer varsler om mulige sørpeskred. Jeg er forberedt på å oppsøke alle steder i Nord-Norge, enten jeg må reise med fly, bil eller buss, sier han bestemt.
Om NVE skulle utstede et varsel om sørpeskredfare, vil D’Amboise, så fremt han har anledning, reise til det aktuelle området og identifisere de delene av terrenget som er best egnet for skred, og/eller der vi kjenner til at liknende skred har gått tidligere.
– Da kan jeg fly dronen og undersøke spor etter vann i snøen. Om snøen er grålig eller blålig, vil det være et tegn på at den har begynt å bli mettet på vann. Vi kan videre identifisere dreneringsveiene og se om vannet finner en vei ut eller akkumuleres i snøen. Dersom vannmettet snø ligger i en slak helning ovenfor et område med brattere helning, kan et sørpeskred være nært forestående.
Forskeren mener denne metoden med å kombinere NVEs regionalvarsler med undersøkelser i felt, kan være et ledd i utviklingen av et early warning system.
Egnede forhold i Norge
Det er kanskje ikke helt tilfeldig at forskerstillingen D’Amboise søkte seg til, var ved nettopp et norsk universitet.
– Norge har spesielt egnede forhold for sørpeskred og for å kunne observere dem.
Forskeren forklarer at sørpeskred trolig er utbredt i alle landene rundt Arktis, men Norge har mer infrastruktur og en tettere befolkning på de høye breddegrader.
– Det går trolig også mange sørpeskred i for eksempel nordlige Canada, men ettersom det knapt finnes bebyggelse og veier der, blir hendelsene sjeldent registrert.
D’Amboise tror Sverige og Finland også er godt egnede for å studere sørpeskred og at de kan bli fremtidige samarbeidspartnere med Norge når det gjelder forskning på sørpeskred. Men også våre naboland har færre innbyggere (og infrastruktur) langt nord.
Sørpeskred kan imidlertid også forekomme på sørligere breddegrader. Kravet er naturligvis at områdene har snø.
– Sørpeskred forekommer for eksempel også i Alpene, men i mindre omfang enn i Norge.
Forskeren har to hypoteser på hvorfor det er slik.
– Den ene hypotesen jeg ønsker å teste, er at dette skyldes at Norge har mindre løsmasser over grunnfjellet, som er en følge av at istidene har erodert landskapet over millioner av år.
Et tynnere lag av jord og løsmasser over grunnfjellet betyr lavere evne til å drenere vann, og dermed bedre forutsetning for å få vannmettet snø.
D’Amboises andre hypotese er knyttet til fenomenet som han nå kan bli godt kjent med i Tromsø – midnattssolen.
– Våren i Nord-Norge er preget av betydelig smelting på grunn av flere timer med solinnstråling. I for eksempel Alpene vil smeltingen i all hovedsak foregå om dagen, slik at smeltevannet kan dreneres bort fra snøen i løpet av natten. I Nord-Norge kan smeltingen foregå nærmest døgnet rundt. Mer intens smelting betyr at dreneringen ikke skjer like effektivt, tror UiT-forskeren.
FNs klimapanel forteller oss at verden vil fortsette å bli varmere. Miljødirektoratet sier at Norge trolig vil bli både varmere og våtere. Da ligger forholdene til rette for at vi også vil kunne få flere sørpeskred i fremtiden.
Behovet for økt kunnskap og bedre varslinger for et tryggere samfunn er åpenbart.
Faretegn sørpeskredfare
Hydrometeorologiske forhold:
- Mye vind med høy luftfuktighet, gjerne sammen med regn
- Brått omslag til varmegrader
- Intens snøsmelting
- Brå økning i vannføring i mindre bekker
Snørelaterte forhold:
- Ferske smelteriller i snøen
- Blålig eller grått skjær i øvre deler av snødekket, såkalte «blå laguner»
- Ferske sørpeskred
