Geolog Ida Gunleiksrud fra NGU undersøker bergarten gneis i Aremark øst for Halden. Foto: Øystein Nordgulen/NGU
Norge har forsket på atomkraft i 75 år. Dette har resultert i nesten 17 tonn brukt atombrensel. Avfallet er sterkt radioaktivt og avgir mye varme. Dette skal ikke kastes på en vanlig søppelfylling, men hvor kan vi kvitte oss med det da?
Foreløpig ligger avfallet på stedene der det har blitt drevet atomforskning, i Halden og på Kjeller ved Lillestrøm. Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) har fått i oppdrag å utrede mulige deponeringsløsninger for reaktorbrenselet.
Undergrunnen er sikrest over tid
Å finne best egnet plass for deponering av høy-radioaktivt avfall er fremdeles en utfordring, og forskjellige land i verden har valgt og utreder ulike metoder for dette. NGU har på oppdrag fra NND utredet hvilke geologiske faktorer som må hensyntas i vurderingen av hvor det brukte atombrenselet bør oppbevares.
– Ingenting er foreløpig bestemt, men generelt sett vurderes deponering i undergrunnen som en aktuell løsning for å lagre radioaktivt avfall over tid, forklarer NGU-forsker og geolog Øystein Nordgulen.
Tidligere i fjor besøkte Nordgulen og kollegene Ida Gunleiksrud og Mikis van Boeckel, Halden for å gjøre innledende undersøkelser av geologien i en omkrets på 25 kilometer fra reaktoranlegget i kommunen. Målet er å finne et trygt sted å lagre Norges mest radioaktive avfall.
– Vi skal skaffe oss et inntrykk av både berggrunnen og løsmassene, og sørge for en oppdatert beskrivelse av geologien, sier geologen.
Tar vare på ressursene
Kartlegging av Norges berggrunn er et kontinuerlig arbeid basert på feltarbeid med innsamling av data, bearbeiding, analyse og tolkning før sammenstilling av berggrunnsgeologiske kart.
– Vi undersøker blant annet hvor tykt laget med jord og grus er over fast fjell, og berggrunnens beskaffenhet. Vi skal også kartlegge eventuelle mineralressurser, slik at vi unngår konflikter i forvaltningen av disse, påpeker Nordgulen.
Mineralressurser og byggematerialer er viktige ressurser i Norge, både for økonomisk utvikling og utbyggingsprosjekter. I forbindelse med det grønne skiftet er fokuset på flere mineralforekomster i Norge økende. Det er også etablert store infrastrukturprosjekter rundt om i landet, som krever store mengder byggeråstoffer. Arealer i nærheten av slike forekomster bør derfor ikke nedbygges for å etablere et deponi for radioaktivt avfall.
Må ta høyde for nye istider
Deponering av radioaktivt avfall har en tidshorisont på hundretusener av år. Sannsynligheten for nye istider, andre klimaendringer og jordskjelv skal derfor også tas med i beregningen.
Isbreer kan i mange tilfeller erodere landskapet kraftig og har tidligere dannet dype innsjøer, daler og fjorder i landet vårt. Hvordan de forrige istidene har formet landskapet er derfor relevant informasjon når det gjelder å lagre atomavfallet sikkert mange år frem i tid.
– Hvis vi finner et sted som ikke ble påvirket av forrige istid, er sannsynligheten mindre for at det blir påvirket ved den neste, sier van Boeckel.
Opprydningsarbeidet er beregnet å ta rundt 20-25 år. I 2045 er anleggsområdene etter planen fri for alle spor av nukleær aktivitet og frigjort for annet bruk. I 2070 beregnes et anlegg for endelig oppbevaring av radioaktivt avfall å være etablert.
