NGI-leder Lars Andresen mener vi har mye å lære i kjølvannet av rapporten som årsaken til kvikkleireskredet på Gjerdrum.
Flyfoto drapert over en høydemodell av skredområdet i Ask. Illustrasjon: Fredrik Høgaas, NGU
– Rapporten er først og fremst viktig for de pårørende og for innbyggerne i Gjerdrum. Men også for oss som jobber med geoteknikk og geofaglige vurderinger, er kommisjonens rapport viktig, sier Lars Andresen, administrerende direktør i Norges Geotekniske Institutt (NGI) i en pressemelding.
Onsdag 29. september ble Gjerdrum-utvalgets rapport overlevert til olje- og energiminister Tina Bru og samtidig offentliggjort under en pressekonferanse.
Den 170 sider lange rapporten konkluderer med at årsaken til det fatale kvikkleireskredet 30. desember 2020 er et resultat av at erosjon i Tistilbekken gjennom flere år hadde forverret en allerede dårlig stabilitet i skråningen vest for Holmen.
Les oppsummering av rapporten på geo365.no: Tistilbekken fikk skylden
NGI har vært en sentral aktør når det kommer til geotekniske undersøkelser i forbindelse med utbyggingen av Gjerdrum.
Instituttet var også tilstede i etterkant av skredet for å bidra med å sikre rednings- og søkeoperasjonene, og utføre nye geotekniske undersøkelser.
Andresen mener vi har mye å lære av skredhendelsen, og understreker hvor viktig det er å sikre bekker og elver for å hindre erosjon i områder med kvikkleire.
– Vi vet at klimaet er i endring og at det å ha kontroll på vannet vil være enda mer sentralt i årene som kommer. Grunnforholdene blir ikke endret ved at klimaet forandrer seg, men vannerosjonen endrer terrenget. Derfor må det på plass effektive metoder og en klar ansvarsfordeling for å overvåke erosjon og vurdere endringer i risiko over tid.
Behov for gjennomgang
Gjerdrumutvalget mener skredforløpet startet med en eller flere små utglidninger i Tistilbekken vest for Holmen, altså relativt langt unna bolighusene i Nystulia.
Dette mener Andresen gir rom for læring med tanke på områdestabilitet.
– Før 2007 var det ikke krav eller praksis å sikre hele kvikkleierefaresonen med tanke på stabilitet. Under arbeidet med utbygging av Nystulia vurderte NGI stabilitet og sikret hele området innenfor kvikkleiresonen «Hønsisletta» som Nystulia ligger i.
Lars Andresen, administrerende direktør i NGI. Foto: NGI
– At skredet har forplantet seg nordover fra en kvikkleiresone og over i en annen, reiser naturligvis spørsmål ved nøyaktigheten i dagens inndeling av kvikkleiresoner, sier Andresen.
NGI-direktøren mener det er behov for en gjennomgang av soneinndelingene og metodikken som benyttes for inndeling på nytt. Det er særlig et behov for mer kunnskap og oppdatert metodikk for skred som brer seg sidelengs, slik som i Gjerdrum.
Må føre til mer forskning og metodeutvikling
– Gjerdrumkommisjonens rapport må føre til mer forskning og utvikling av bedre metoder for å unngå nye katastrofer som i Gjerdrum. Våre fagfolk vil nå gå grundig gjennom rapporten, sier Andresen.
Utvalget vil levere neste rapport i januar 2022. Den vil vurdere tiltak for å styrke forebyggingen av kvikkleireskred i hele landet.
– Nå vet vi den direkte årsaken til skredet i Gjerdrum. Den neste rapporten vil gi oss bedre grunnlag til å vurdere hvordan vi kan inkludere ny kunnskap og nye metoder for å kartlegge kvikkleire og redusere risikoen for nye skred, avslutter Lars Andresen.
|
Likheter med Alta-skred
Forløpet til og utløsningen av kvikkleireskredet i Gjerdrum viser noen likhetstrekk med kvikkleireskredet som fant sted ved Alta 3. juni 2020. Åtte bygninger ble tatt av skredet, mne ingen liv gikk tapt.
I begge tilfeller var områdestabiliteten i utgangspunktet lav. Deretter ble stabiliteten ytterligere redusert av menneskelig aktivitet.
Den utløsende faktoren var i begge tilfeller vann – mye nedbør ved Gjerdrum og høy snøsmelting ved Alta.
Diagrammet under oppsummerer hendelsesforløpet med hensyn på stabilitet frem til skredet i Gjerdrum inntraff.
Stabiliteten var i utgangspunktet dårlig, og erosjon i Tistilbekken forverret stabiliteten ytterligere frem til en vår høst førte til at stabiliteten sank til et kritisk punkt
|
|
Utvalgets vurderinger av faresonekartleggingen
Utvalget vil innledningsvis påpeke at faresonekartleggingen og faregradklassifiseringene ikke fikk avgjørende betydning for hvilke sikringstiltak som ble iverksatt i forbindelse med utbyggingen i Nystulia.
Områdestabilitet skal vurderes gjennom detaljerte utredninger som den enkelte tiltakshaver er ansvarlig for. Slike utredninger ble gjennomført, og disse er nærmere drøftet i kapitlene 5.5 og 8.
Utvalget mener at faresonekartleggingen i hovedsak er utført i tråd med det som kan forventes av en slik overordnet vurdering av fare, men vil likevel drøfte noen problemstillinger.
Utvalget mener området fra Holmen ned til Tistilbekken kunne vært en egen faresone. Den aktuelle skråningen har betydelig helning og terrenghøydeforskjell, og en bekk med fare for erosjon. Boringen på Holmen ga høy boremotstand og var ikke typisk for et område med mye kvikkleire.
På tross av et tolket kvikkleirelag på 30 meters dyp er det forståelig at skråningen mot vest ikke fikk mer oppmerksomhet. At slike konklusjoner blir trukket på bakgrunn av svært få boringer er en generell svakhet, som særlig gjelder eldre faresonekartlegginger.
Dersom Holmen hadde vært en egen sone, ville den mest sannsynlig fått faregraden høy. Dette kunne rettet oppmerksomhet mot stabilitetsproblematikken i denne skråningen, både i geotekniske utredninger og kommunens plan- og byggesaksbehandling. Samtidig vil utvalget presisere at det er de detaljerte utredningene i forkant av utbygginger som skal sørge for at områdestabiliteten blir kartlagt i detalj og at ev. tiltak for å sikre tilstrekkelig stabilitet blir identifisert.
Utvalget mener ellers at middels faregrad for sone Fjelstad var rimelig ut fra de grunnundersøkelsene som var tilgjengelige i forkant av skredet. Sone Fjelstad ligger i hovedsak på østsiden av fv. 120 med et terreng som heller nedover fra Fjælstad gård.
Utvalget har merket seg at NGI ved oversendelse av opprinnelige og oppdaterte faktaark har skrevet inn at det for sone Fjelstad er behov for: «Bedre oversikt over løsmassenes beskaffenhet, utstrekning av massene med sprøbruddsegenskaper (…)». NGI foreslo utføring av flere grunnundersøkelser i sonen, og beskrev antall og type. Det er uheldig at dette behovet ikke ble fulgt opp.
Sonen Hønsisletta ble i 2013 nedjustert til faregrad lav, men ble likevel hardt rammet av skredet i 2020. Utvalget mener dette illustrerer begrensningene ved faresonekartleggingen generelt, heller enn å indikere feil i den konkrete vurderingen. Utvalget mener likevel de konkrete vurderingene som fremkommer i faktaarket til sonen kunne gitt opphav til å sette faregraden til middels. Faktaarket omtaler under punktet erosjon at «det er synlig leire i bekkefar og en viss senkning av bekkeleiet i nedre del av ravinen».
På tross av dette ble vurderingen satt til ingen erosjon, som gir null poeng i fareberegningen. For kriteriet poretrykk ble konklusjonen «hydrostatisk» som også gir null poeng, på tross av at det var enkelte målinger som indikerte poreovertrykk. Dersom vurderingen for én eller begge av disse kriteriene hadde vært annerledes, ville sonen blitt klassifisert med middels faregrad.
Utvalget mener at faresonekartene, på tross av både generelle og spesifikke svakheter, i hovedsak har fungert etter hensikten. Både i arealplanleggingen og prosjekteringen av Nystulia har faresonekartene og grunnundersøkelsene de var basert på indikert krevende grunnforhold, spesielt i den nordlige delen av utbyggingsområdet. Dette bidro til at det ble gjennomført mer detaljerte utredninger og at det ble gjennomført sikringstiltak der konkret fare ble funnet.
Kilde: Gjerdrumsutvalgets rapport 29. september 2021 |
