Illustrasjon: CO2.earth
Scripps er “hjem” for den såkalte Keeling-kurven som viser CO2-konsentrasjonen i atmosfæren målt på toppen av Mount Loa, Hawaii. CO2-konsentrasjonen er målt siden 1960-tallet, og representerer dermed den lengste sammenhengende serien av målinger.
I løpet av påsken «rundet» målingene 410 ppm (parts per million).
Jeg skrev et blogginnlegg på geoforskning.no i april 2013 i forbindelse med at målingene rundet 400ppm.
På 5 år har altså konsentrasjonen av CO2 økt med 10 ppm – kanskje en tankevekker?
FNs klimapanel (IPCC) har tidligere operert med 450 ppm som en «grense» for det berømte togradersmålet. Denne grensen pleide å være langt unna, men nå er den bare 40 ppm (ca. 20 år) unna hvis vi ikke snart kommer i gang med tiltak som monner.
Status så langt er at CO2-utslippene øker fra år til år. 80 prosent av energien vår kommer fra urenset fossil forbrenning og til tross for stor vekst i fornybar energi, har andelen fossil energi vært tilnærmet uendret de siste 30 åra.
MIT slår i en artikkel fast at vi med dagens implementeringstakt av karbonfri energi vil trenge nærmere 400 år (!) for å transformere energisystemet.
Tyskland omtales gjerne som det land der man har kommet lengst i å snu energisystemet.
I en artikkel hevdes det at til tross for statlige utgifter på 150 milliarder euro, så ligger de ikke an til å nå EUs 2020 klimaambisjoner – og muligens heller ikke 2030-målene.
Fall i CO2-utslipp fra elektrisitetsproduksjon har i stor grad blitt oppveid av økning i CO2-utslipp fra transport og industri.
Så – hittil mye snakk og lite handling som monner – det gjenspeiler seg i Keelingkurven.
Kompleksiteten knyttet til å innfri målsettingene i Parisavtalen fremgår av Shells nye scenarioanalyse der det nye «SKY»-scenariet retter seg mot tiltak som er nødvendig for å begrense global oppvarming til under to grader.
Den interesserte leser vil se at dette er en krevende øvelse der radikale tiltak innen alle sektorer i samfunnet er nødvendig og at dette må toppes av såkalt karbonnegative teknologier.
Et sentralt element i Shells SKY-scenario er offensiv karbonprising som danner grunnlag for markedsdrevet implementering av karbonhåndtering (CCS) og bruk av hydrogen som energibærer.
