Arktis. Gassfunnet Burger J utenfor kysten av Alaska er markert i rødt. Illustrasjon: Wikimedia Commons
Som stipendiat ved NTNU og ARCEx-forskningssenter (Research Centre for ARCtic petroleum Exploration) prøver jeg å følge med på hva som skjer av utforskning i Arktis også på de andre kontinentene.
Det gikk nokså upåakta hen her hjemme at Royal Dutch Shell ga opp det arktiske Tsjuktsjerhavet mellom Russland og Alaska i høst.
Gassfunnet Burger J, påvist i 1989-90 kunne ha en stor oppside: Shell håpet på ei stor oljekolonne på samme struktur. Funnet ligger ute til havs nesten 250 kilometer fra USAs nordligste by Barrow i Alaska.
Et forsøk i 2012 på å bore videre på Burger J strandet, men i sommer prøvde Shell igjen.
28. september kom nyheten om at avgrensningsbrønnen var boret og at det kun var påvist små mengder olje og gass, på langt nær nok til å forsvare videre leting i området, ifølge operatør som også er eneste lisensdeltager.
Shell kjøpte faktisk 275 lisenser i Tsjuktsjerhavet på auksjon i 2008, for 2,1 milliarder dollar.
Videre har selskapet inngått kontrakter rundt utforskningen for mer enn 4 milliarder, og totalsummen for utforskning beløper seg visstnok så langt til rundt 7 milliarder dollar, i skrivende stund 60 milliarder kroner, uten kommersielle funn.
Oppsiden er nok høy, og det er kanskje rart at Shell legger videre utforskning på is for minst 10 år etter utforskning og avgrensning på kun ett prospekt.
Uttalelser til amerikanske aviser tyder på at strukturen måtte ha vært fylt til spillpunkt for at boringen skulle blitt en suksess, uten at mengde olje Shell forventet er angitt.
Statoil meldte tirsdag ettermiddag at de også trekker seg fra Tsjuktsjerhavet hvor de til nå opererer 16 lisenser og hvor de er partner i 50 med ConocoPhillips som operatør. Grunnen oppgis å være resultater fra leting i naboblokkene (Shells).
Per nå er Prirazlomnoyefeltet som produserer fra karbonatbergarter mellom Novaja Semlja og russisk fastland verdens nordligste offshore oljefelt på 69° N.
I Alaska produseres det også olje på land i Prudhoe Bay på 69° N.
Kanadierne boret en rekke brønner også offshore Canada på 70- og 80-tallet og store ressurser er påvist, ca. 2,5 milliarder fat oljeekvivalenter, ifølge Wikipedia.
Både oppbevaring gjennom geologisk tid, kompleks geologi og mer gassmodne områder enn antatt oppgis som grunner til at denne kanadiske utforskningen ikke ble en suksess.
På norsk sokkel er det Skuldfeltet på 66° N som er vår nordligste oljeprodusent, inntil Goliat på 71,2° N kommer i produksjon.
En rekke spennende oljefunn er gjort de siste 4,5 årene på norsk sokkel i Barentshavet, men kommersialiteten her overlater jeg til andre å bedømme.
Letebrønnen 7220/6-2 ble igangsatt tidlig oktober og kan være med å bygge opp volumene sammen med Johan Castberg og 7120/1-3 Gohta og 7220/11-1-Altafunnene.
Men brønnen er foreløpig utsatt på grunn av vinterrestriksjoner på bruken av leteriggen.
Foreløpig kan det virke som om det er bare er vår del av den arktiske sokkelen som sammen med russisk sokkel kommer noen vei inn i Arktis. Det er mange utfordringer og videre utforskning viser ikke tegn til fortgang.
