Illustrasjon: Peter J Cook (2012); Clean energy, Climate and carbon, CRC press
Mens anderledeslandet Norge plages av kraftoverskudd fra økt tilgang til fornybar energi og tjener oss søkkrike på salg av fossil energi, er utfordringene verden står overfor av et annet kaliber.
Verdens totale energibehov er på nær 13 000 millioner tonn oljeekvivalenter (Mtoe – rundt 65 ganger norsk oljeproduksjon pr år) – 80 prosent av dette fra brenning av kull – noe som resulterer i årlige utslipp på rundt 30 Gt (milliarder tonn) CO2.
Energiforbruket kan i verste fall bli nesten fordoblet innen 2050 med resulterende utslipp på over 60 Gt CO2. Målet klimaforskerne setter for oss, er et utslipp på under 15Gt i 2050 – som vist i figuren over: et utlippsnivå vi hadde da det var cirka 4 milliarder mennesker på jorda.
IEA viste i sin nyeste “ World Energy Outlook” at vi har en “karbonbank” i de hittil ikke-utnyttede olje-, gass- og kullreserver på 2 860 Gt CO2. Skal man ha en sjanse til å holde temperaturøkning på kloden under 2 grader, sier IEA at vi bare kan brenne 1/3 av karbonbanken innen 2050.
Dette står i kontrast til de tendenser vi ser. Til tross for rekordstor økning i fornybar energi så øker forbruket av kull mest. En nylig utgitt rapport fra World Resources Institute viser at det på verdensbasis planlegges bygging av 1 200 nye kullkraftverk med en samlet kapasitet på 1,4 millioner MW. Skulle alle disse bli bygd, vil de alene øke våre utslipp med ca 10 Gt CO2 per år.
IEA utgav nylig en rapport1 der de oppsummerer status vedrørende implementering av “ren energi”. De viser at verdens “karbonintensitet” ikke har endret seg siden 1990 til tross for betydelige investeringer i fornybar energi.
Av 11 tiltaksområder er det bare 2 som har en utvikling som følger deres anbefalinger. Store innsatsområder som nettinvesteringer, implementering av CO2-håndtering (CCS), bioenergi, energieffektivisering og kjernekraft viser for lav progresjon. For CCS skyldes dette i stor grad fravær av kostnader ved å slippe ut CO2.
Siste ukes vedtak i EU-kommisjonen om ikke å endre EUs kvotesystem for CO2 (ETS) viser hvor vanskelig dette er. Utviklingen følger den trend som FNs klimapanel i sin 2007-rapport kalte “worst case scenariet” og som de mener vil medføre 4-6 grader global temperaturøkning – eller som tidsskriftet “New Scientist” sa det ved årskiftet: “five years ago we feared the worst but it’s looking even worse than that”.
Vil denne erkjennelse slå inn? Hvordan kan det komme til å påvirke oss som oljenasjon?
1 http://www.iea.org/newsroomandevents/pressreleases/2013/april/name,36789,en.html
