Det er nå ti år siden vi valgte å gjøre Norwegian Journal of Geology fritt tilgjengelig for alle, ved å legge det åpent ut på Norsk Geologisk Forenings nettside¹. På denne måten gikk vi i bresjen for å gi forskere og andre interesserte åpen og kostnadsfri tilgang til artikler publisert i foreningens tidsskrift.
Norsk Geologisk Tidsskrift hadde da eksistert i 100 år, og vi forventet en del motstand. Ikke fordi vi åpnet tilgangen til tidsskriftet via nettet, men fordi vi samtidig sluttet å sende trykte kopier til medlemmene i foreningen. Dette var nødvendig for å redusere kostnader (og spare miljø i form av mindre papirbruk).
Norwegian Journal of Geology (Norsk Geologisk Tidsskrift) gikk on-line og ble fritt tilgjengelig for alle i 2003.
Det er et paradoks at vi som skattebetalere finansierer forskning som ikke blir offentlig tilgjengelig, og at utdanningsinstitusjonene må bruke store summer på å kjøpe tilbake tilgang til sine egne forskningsresultater.
Forskningsinstitusjonene taper dobbelt, mens forlagene tjener godt. I dag blir open access stadig mer vanlig, til fortvilelse for de store forlagene som har gjort store penger på forskernes eksklusivitet (og gratisarbeid). (Eksempelvis hadde Elsevier et overskudd på nærmere 7 milliarder kroner i 2011).
Open access bidrar ikke bare til letter tilgang til kunnskap, men også til større spredning og økt bruk. En amerikansk studie viste allerede i 2001 at sannsynligheten for å bli referert er tre ganger så stor dersom en artikkel ligger tilgjengelig på nett. Ser vi på Norwegian Journal of Geology får vi fram et tilsvarende mønster. Antall siteringer per år er om lag firedoblet siden NJG gikk på nett med open access i 2005.
I 2012 foreslo EU-kommisjonen at 60 prosent av all forskning som finansieres gjennom Horizon 2020 skal publiseres gjennom open access. I Storbritannia har regjeringen satt som mål at all offentlig finansiert forskning skal bli allment tilgjengelig innen 2014.
Forskningsinstitusjonene i Norge bør også i større grad bidra til at det blir enkelt å få tak i forskningsresultater. Norges geologiske undersøkelse har derfor sørget for open access til sine Bulletins og Special Publications via www.ngu.no. Men vi møter også en del utfordringer knyttet til våre egne system for rangering av vitenskapelig kvalitet og prestisje. Så lenge vi holder fast ved til diskutable kriterier som et tidsskifts Impact factor² vil de fleste av dagens open access-tidsskift forbli et andre eller tredjevalg for mange forskere.
All ære til vår egen Jørn Hurum som i et portrett i Morgenbladet i oktober 2012³ står fram som geriljakriger for open access (og NJG). Hurum sender oss følgende oppfordring: ”Hvis flinke forskere bestemmer seg for å publisere i et tidsskrift, vil impact-faktoren stige uhyre raskt. Det er vi som har makten.” Et annet grep er, i følge Hurum, å nekte å gjøre fagfellevurderinger gratis for lukkende tidsskrifter, slik at hele dagens system ganske enkelt faller sammen.
Andre, som Nils Magne Killingberg og Øyvind Berdal foreslår andre virkemidler for å sikre ”Kunnskap – til gode for alle”ª. De mener vi bør øremerke forskningsmidler til open access- publisering. De foreslår videre å opprette en nasjonal innkjøpsordning som avstår fra å kjøpe tidsskrifter fra forlag som ikke tillater tilgjengeliggjøring. Og, ”sist, men ikke minst, må den enkelte forsker inspireres til å velge Open Access når de skal publisere artikler. Dette kan gjøres med at publisering av Open Access-publisering gir publiseringspoeng, …”.
Så, hva mener dere?
¹Smelror, M. 2003 «On-line with traditions and ambitions». Editorial, Norw. Journ. of Geol., No. 1, Vol. 83, 2003.
²Rey-Rocha, J. et al. 2001. Some misuses of journal impact factor in research evaluation. Cortex Forum, 37 (4), 595-597.
³Time, J.K. 2012. Slipper monstrene fri. Morgenblandet, 12.-18. Oktober 2012, 24-25.
ªKillingberg, N.M. og Berdal, Ø. 2012. Kunnskap – til gode for alle. Adresseavisen Kronikk, 25. oktober 2012.
