Geokarakterer

    0
    76
    250x166 geokarakterer

    Bildet: Geoevalueringen; tungvekter eller skrinet med det rare i?

    Ulike deler av media gir som ventet både ros og ris til enkeltmiljøer som er omtalt i geoevalueringen, men det kan være enda mer fruktbart å sjekke om gjennomsnittskarakterer kan lære oss noe. Hovedkonklusjon: snittkarakteren for alle de vurderte miljøene er 3.5 (3 er god og 4 er svært god), noe som viser at det totalt sett står bra til med geoforskningen i Norge.

    Når vi ser bort fra sentre for fremragede forskning (SFF), får geomiljøene ved de fire klassiske universitetene (UiO, UiB, NTNU, UiTø) karakteren 3.7, mens de resterende universiteter/høyskoler blir vurdert til 3.1. De små og nyere miljøene får altså signifikant dårligere karakter. Selv vil disse sikkert hevde at de trenger mer tid og ressurser for å komme på høyde med de store miljøene. En annen konklusjon kan være at Norge må slutte å opprette universitet på alle steder som har Brustadbu.

    Instituttsektoren (inkludert SFF) får karakteren 3.8, det vil si samme gode karakter som geomiljøene ved de fire store universitetene. Dette er betryggende, og antyder at ressursfordelingen mellom de to sektorene er fornuftig.

    Den geofaglige delen av tre SFFer er vurdert separat; CIPR og Bjerknes (Bergen) og PGP (Oslo). Disse får snittkarakteren 4.0, mot 3.9 for moderinstituttene GFI og GEO (Bergen) og GEO (Oslo). Når vi tar hensyn til to faktorer: 1) at SFFene har dratt betydelige ressurser ut av instituttene (noe som kommenteres av komiteen), og 2) at instituttene åpenbart har fått redusert karakter på grunn av at komiteen feilaktig har vurdert forskergruppene som forskningsgrupper (se blogg: Forskningsgrupper), kan vi sannsynligvis konkludere at instituttene har oppnådd bedre snittkarakter enn SFFene. Dette burde være oppsiktsvekkende, men samtidig er det forståelig at slike observasjoner ikke blir kommentert. Negative betraktninger rundt SFFer er tabu i Norge, og problemstillingen blir ekstra vanskelig når vi nå er midt inne i søknadsprosessen mot neste SFF runde, der er de fleste forskere i landet er med på minst ett forslag. Men å plassere alle forskerne i landet i glasshus er kanskje en bevisst strategi fra myndighetenes side?

    Ronny Setså