Forskning omkring deformasjon av bergarter er et eksempel på grunnforskning som oljeselskaper har nytte av.
I den pågående klimadebatten har det blitt stilt spørsmål om å bidra til å finne mer petroleum og optimalisere uttaket er grunnforskning. Ja, deler av denne verdikjeden er etter min mening grunnforskning som de største universitetene i Norge bør være tungt inne i.
Min egen forskning er konsentrert rundt målinger av tykkelsen til sedimentbassenger og jordskorpen langs den norske kontinentalmarginen. Formålet med forskningen er å forstå de geologiske prosessene som fører til tynning og kontinentalskorpe, oppsprekking av denne og dannelse av ny havbunnsskorpe. Denne grunnforskningen har oljeselskapene nytte av som bakteppe for sine letemodeller.
For å forstå slike fundamentale geologiske prosesser må vi ha kjennskap til hvordan bergarter deformeres i liten skala. I slik forskning inngår laboratoriemålinger av forhold som mineraltyper, bergartskornenes størrelse og kontakt mellom disse, type porefyll, trykk, temperatur, spenninger, deformasjonsrate. Grunnforskning innen slike fagfelt hører naturlig hjemme på universitetene.
At oljeselskaper støtter slik forskning slik at vi skal kunne forstå hvordan jorden fungerer er noe vi burde være glade for. Og så må oljelselskapene på sin side få lov til å kunne bruke våre resultater til å forstå hvordan oljereservoarene oppfører seg, og dermed skaffe inntektene som finansierer den norske velferdsstaten (se også bloggen ‘Klimadebatten’).
