Jan Mayen er en norsk vulkansk øy som ligger i Nordishavet. Foto: Sivert Dørum
Det har siden 1970-tallet vært kjent at den batymetriske høyden som strekker seg sydover fra Jan Mayen, kjent som Jan Mayen-ryggen, i hovedsak representerer et kontinentalt fragment splittet fra Grønland. Slike kontinentale fragmenter kan ha stort hydrokarbonpotensial.
Prosessen som forårsaket dannelsen av kontinentalryggen er nå relativt godt kjent, og ryggens vestre og østre avgrensning har blitt kartlagt blant annet med havbunnsseismiske (OBS) data innsamlet av Universitetet i Bergen.
Modellering av nye havbunnseismiske data har vist at kontinentalryggens nordlige avgrensning mest sannsynlig sammenfaller med den østlige Jan Mayen-bruddsonen, som befinner seg 30-50 km syd for selve øyen Jan Mayen (se figur).
Jan Mayen ligger altså på tykk havbunnsskorpe (oseant platå), som generelt har begrenset hydrokarbonpotensial.
Batymetrisk kart over Jan Mayen ryggen og området omkring. COB: kontinent-osean grense. ’Transitional crust’ er en blanding av kontinental og osean skorpe. Stiplet blå linje viser kontinentalryggens avgrensning mot nord (etter Kandilarov et al., 2012). Ryggens utstrekning mot sør er ukjent. Klikk for større bilde.
Vi tror at Jan Mayen dynamisk sett hører sammen med Island, i den forstand at den økte magmatismen ved Island ’lekker’ nordover langs Kolbeinseyryggen og videre østover i nærheten av den vestlige Jan Mayen-bruddsonen.
I og med at Island, i samarbeid med Kina, har satt i gang et arbeid for å finne ut om den islandske delen av Jan Mayen-ryggen kan inneholde olje/gass-forekomster, har også Norge måttet begynne å se vestover.
Etter min mening er det svært viktig av miljø- og klimahensyn at Norge er aktivt med i oljeletingen i området. Noe annet vil være uetisk.
Vår forskning viser nå altså at den nordligste delen av ryggen mest sannsynlig har begrenset hydrokarbonpotensial. Personlig vil jeg bli meget overrasket om det ikke gjøres betydelige olje/gass-funn et eller annet sted litt lenger syd på den kontinentale delen av ryggen.
Jeg lover imidlertid å svømme rygg fra Bergen til Jan Mayen dersom et felt i det området blir bestemt utbygd før jeg pensjoneres.
Referanser
Mjelde, R., Breivik, A.J., Raum, T., Mittelstaedt, E., Ito, G., Faleide, J.I. 2008. Magmatic and tectonic evolution of the North Atlantic. Journal of the Geological Society, 165, 31-42.
Breivik, A,J., Mjelde, R., Faleide, J.I. and Murai, Y. 2012. The eastern Jan Mayen Microcontinent Volcanic Margin. Geophysical Journal International, 188, 798-818.
Kandilarov, A., Mjelde, R., Pedersen, R.B., Hellevang, B., Papenberg, C., Petersen, C.J., Planert, L., Flueh, E.R. 2012. The Northern Boundary of the Jan Mayen Microcontinent, North Atlantic determined from ocean bottom seismic, multichannel seismic, and gravity data. Marine Geophysical Researches, 33, 55–76, doi: 10.1007/s11001-012-9146-4.
