Petroleumsforskning er viktig, også for klimaforskning. Foto: Wikimedia Commons
De fleste som kan ha en kvalifisert mening om temaet, er enige om at fossile ressurser på et eller annet tidspunkt må fases ut til fordel for fornybare energikilder, dersom de delvis menneskeskapte klimaendringene ikke skal bli problematiske.
Dette er noe Norge som nasjon må ta inn over seg; skal vi kutte i produksjon av olje og gass nå, om noen år, eller kan vi vente til alle ressursene er tynt ut av bakken eller blitt for dyrt å produsere?
Det synes klart at behovet for fossile ressurser i en mannsalder lang fase med intensiv global overgang til alternative energikilder vil være stort, og fornuftige regnestykker viser at Norge bør produsere så mye olje og gass som mulig i hele denne fasen for å unngå en skadelig dreining mot kull. Men det finnes også fornuftige regnestykker som viser at Norge uten problemer kan redusere en del av aktiviteten innen petroleumssektoren.
Debatten rundt dette temaet griper inn i mange ulike fagfelt, og den er både kompleks og viktig. Dessverre har debatten ved Universitetet i Bergen i det siste blitt skjemmet av at noen klimaforskere har gått langt i å antyde at petroleumsforskningen ved universitetet er uetisk. Debatten har denne gang sitt utgangspunkt rundt fornyelsen av Akademiaavtalen med Statoil.
Heldigvis har både dekan ved mat.nat.fak. og rektor forsøkt å sette skapet på plass, for hvem kan ha så god kunnskap om dette at de kan være skråsikre i sine etiske konklusjoner?
Vi er alle opptatt av etikk, men å dreie debatten om Akademiaavtalen i den regning er etter min mening en avsporing. UiB er mer avhengig av Akademiaavtalen og Statoil enn omvendt, så litt ydmykhet fra UiBs side er nok på sin plass.
Og så bør vi kanskje minne noen på at en vesentlig del av klimaforskningen i Norge finansieres av resultatene fra petroleumsforskning.
