For noen uker siden ble den norske oversettelsen av den internasjonale kronostratigrafiske tabellen lansert. Det har visst vært en liten utfordring å finne tilbake til de opprinnelige stedsnavnene som epoker og aldere er kalt opp etter, når man sløyfet den engelske adjektivendingen ’…ian’.
Etymologi er ikke geologenes sterke side, derfor må man si at det er gjort en bra jobb på mange områder – med konsultasjon av Norsk Språkråd – og resultatet er stort sett vellykket. Men ikke når det kommer til franske navn som har en stum ’e’ i slutten.
Hvofor har aquitain(e), barrêm(e), hauteriv(e), hettang(e), famenn(e) og terreneuv(e) mistet sin siste bokstav? Messinian er blitt til messina, Praghian til praha and Moscovian til moskva. Det viser at man har hatt vilje til å gå til tilbake til det opprinnelige stedsnavnet. Men hvorfor ikke de franske navnene? Fordi endingene ikke uttales?
Hvorfor har da ikke Kimmeridgian blitt oversatt til kimmeridg uten slutt-e? Jeg innrømmer, det ser rart ut. Fordi vi kan engelsk og ser at det ikke går an å skrive det sånn. Men hva med dem som kan fransk og synes det ser like rart ut å sløyfe franske sluttbokstaver – som forresten i likhet med slutt-e i kimmeridge ofte har en funksjon når det gjelder å uttale bokstavene som står foran? Det hele minner litt om frankofobi.
Skulle man fjerne alle bokstaver som ikke uttales, så måtte for eksempel frasne (engl. Frasnian) bli til fran. Og skulle samme regelverk brukes utenom tidstabellen måtte vi begynne å skrive Marsei istedenfor Marseille, osv.
Guadalup(e) gikk dessverre med i dragsuget. Det kommer av Sierra de Guadalupe eller Guadalupe Mountains i New Mexico. Navnet er ikke fransk men spansk og slutt-e skal uttales. Men det ble likevel borte.
Og så en liten tabbe som jeg selv er medansvarlig for: Gzelian på engelsk (som skulle vært Gzhelian ifølge engelsk transkribering av russiske navn) ble gzhel på norsk – men det var en slurvefeil i min høringsuttalelse som åpenbart ikke ble kvalitetssikret. Det må bli gzjel i følge transkriberingsreglene som Norsk Språkråd reviderte i 1995.
Vel, er dette så viktig, vil mange spørre. Dette er jo en geologisk tidsskala. Mitt svar er, er det så viktig at det blir rett når folk fra andre fagområder snakker om geologi?
