TROLL, ANTARKTIS: Ved forskningsstasjonen Troll har Norge investert betydelig i infrastruktur i forbindelse med etablering av helårig stasjon som ble åpnet i 2005. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt
Gjennom polarforskningen settes Norge på kartet internasjonalt. Den utenrikspolitiske verdien av tilstedeværelse gjennom forskning og det å fremme Norge som kunnskapsnasjon er viktig. Forskning i Antarktis er derfor et velegnet virkemiddel for å styrke Norges posisjon som polarnasjon.
Når Norge bidrar med kunnskap som styrker det internasjonale samfunnets forvaltning, øker vår innflytelse i viktige internasjonale fora slik som i Arktisk Råd og i Antarktistraktaten.
Næringsinteresser
Sammenlignet med andre nasjoner har Norge en stor næringsaktivitet i Antarktis. I dag er dette innenfor områdene krillfiske, satellittnedlesning og cruiseturisme.
Norge høster mer krill enn alle andre nasjoner til sammen. Aktiviteten stiller krav til at det gjennomføres forskning og overvåking i tråd med bestemmelser vedtatt innenfor rammen av Antarktistraktatsystemet.
Norge har et særlig ansvar ovenfor egen aktivitet, men også mer generelt for at høstingen i Antarktis forblir bærekraftig. Det er derfor betimelig med økt forskning på det marine økosystemet og spesielt sammenhengen mellom krillbestanden, klimaendringer og høsting.
Norge må ha de samme standarder når det gjelder høsting i Antarktis som i våre nærområder. Dette er spesielt viktig gitt vår hvalfangsthistorie i sør, da vi var med på nesten å utrydde hvalbestander. Modellen vi kjenner fra Barentshavet, en helhetlig tilnærming til havmiljøforvaltning, kan være et nyttig utgangspunkt også i Antarktis.
Forskning
På det vitenskapelige området har polarnasjonen høye målsettinger om å bidra til forståelsen av natursystemet og benytte sin sterke polarkompetanse til politikkutforming, ikke minst innen klima.
Det overordnede vitenskapelige målet med Forskningsrådets Policydokument for norsk polarforskning (2010-2013) er at Norge skal være den ledende polarforskningsnasjonen på utvalgte områder, og at norsk polarforskning skal gi viktige bidrag til forskning av global interesse.
Med Norges sterke nasjonale interesser innenfor geopolitikk, næring og forskning er det urovekkende at Norge rangerer som nr. 21 mht. forskning i Antarktis, målt i antall vitenskapelige arbeider. I Arktis ligger vi til sammenligning på bronseplass. Land som Belgia, Polen, Sør-Korea, Brasil, Spania og India forsker mer enn oss i Antarktis.
De store nasjonene som USA, Storbritannia, Australia og Tyskland ligger på en faktor 5 til 20 høyere enn Norge. Det er selvsagt rimelig at vi er høyere på banen i Arktis enn i Antarktis, men ubalansen er for stor: I 2010 utgjorde vår forskning i Antarktis kun 6,6 % av totalbeløpet brukt på polarforskning.
Trollstasjonen
Ved forskningsstasjonen Troll har Norge investert betydelig i infrastruktur i forbindelse med etablering av helårig stasjon som ble åpnet i 2005. Det har vært en økning i antall forskerdøgn som nå er knapt 1000 per år. Den etablerte infrastrukturen er imidlertid fortsatt ikke fullt utnyttet til forskning og overvåking.
Ved en styrking av norsk Antaktisforskning er det naturlig å ta ut dette potensialet. Det er bygd opp aktivitet rundt satellittnedlesning og kommunikasjon av Kongsberg Satellite Services (KSAT) slik at næringsaktiviteten på Troll er større enn ved mange andre lands forskningsstasjoner i Antarktis.
Global betydning
Moderne klimaforskning handler om globale problemstillinger. Spesielt innen polar klimaforskning er regionale endringer som har globale konsekvenser aktuelle.
Eksempler på slike er smeltende isbreer som påvirker globalt havnivå, smeltende sjøis i Arktis som påvirker klima i Nord-Amerika og Asia og endringer i havstrømmene i polarområdene som får effekter langt borte fra der endringene først oppsto. Luft- og havstrømmer henger sammen i et globalt nett og derfor får klimaendringene i polarområdene også effekter helt andre steder på jorda. Det ble tydelig understreket i klimarapporten fra FN som ble publisert sist uke.
Synergi
Kunnskap fra Arktis kan overføres til Antarktis og motsatt. De to polarområdene har mange ting til felles, men også en del ulikheter. Man kan da identifisere hva som har størst betydning for at systemene har forskjellige egenskaper.
Ett eksempel på slike studier er hvordan de delene av Grønland og Antarktis hvor isen er i kontakt med havet oppfører seg. Økt smelting på Grønland og i Antarktis på grunn av økt havtemperatur og endringer i havstrømmene har stor betydning for hvor mye havet kommer til å stige.
Andre eksempler på studier som har overføringsverdi, er havforsuring og langtransporterte forurensninger.
Det ligger med andre ord en merverdi her som norske myndigheter og polarforskere ikke fullt ut har utnyttet. Norge, som har stasjoner og annen infrastruktur både i Arktis og Antarktis, har unike muligheter til å hente ut synergi fra sin polarforskning.
Det er derfor legitimt å hevde at en satsing på forskning i Antarktis også er en styrking av norsk nordområdeforskning.
