Per Arne Bjørkum svarer på blogginnlegget til Svein Eggen i Gassnova.
Svein Eggen er bekymret for hvordan det jeg skriver kan påvirke den politiske prosessen. Her opptrer Eggen som engasjert samfunnsborger, og ikke som forsker.
I livet – og derfor i politikken – må man tenke føre var. I forskning har føre var tenkningen derimot ingen legitim plass. Vi må derfor ikke blande dette perspektivet inn i forskningen, og i alle fall ikke bruke det som argument for å stoppe forskere som kommer med innvendinger. Da politiserer man vitenskapen.
Vi forskere må imidlertid også sørge for å holde orden i eget hus, og hvis det er uryddig, må man ordne opp. Når det gjelder klimapanelets forfattere (IPCC), så har de rotet det til og ødelegger med det for mye av den gode klimaforskningen som foregår rundt om i verden.
De gjør det ved å innføre en type statistisk språk i fagrapportene uten at det foreligger et metodisk fundament for det. Noe slikt er av den grunn aldri blitt forsøkt gjort tidligere. Det var ett av hovedpoengene i min kronikk i Aftenposten 20. august i 2015.
Klimaforskningen som publiseres i fagtidsskrifter har heldigvis ikke tatt i bruk denne malplasserte språkbruken.
Min kritikk av klimapanelets fagrapporter rammer derfor ikke klimaforskningen som sådan. Jeg utdyper dette i et debattinnlegg som kommer i Aftenposten, trolig i neste uke.
Det er viktig å minne om at det er en forskers plikt å være kritisk til all forskning som legges frem, uavhengig av hvor alvorlig temaet er. Forskere har tidligere blitt revet med, og da gikk det galt.
Problemet er at offentlig finansiert forskning under visse omstendigheter kan føre til en uheldig ensretting av et helt forskningstema og som det er vanskelig å stå opp imot.
Det er mangfoldet som er forskningens styrke, og det kan fort forsvinne i den offentlig finansierte klimaforskningen.
