Også klimaforskning har relevans for oljeforskning. Foto: Flickr/ Jim Nix
I forbindelse med et NGU ledet seismisk prosjekt i Vesterålen nylig, møtte vi betydelig lokal motstand. Selv om NGU bedyret at hovedformålet med undersøkelsen var å kartlegge dypvitret grunnfjell og understreket at den seismiske kilden vi benyttet var alt for liten til å kunne kartlegge eventuelle oljereservoarer, så klarte vi aldri å bli kvitt stempelet som oljeforskere.
Vi har aldri forsøkt å underslå at slike undersøkelser også har relevans for oljeindustrien; det er for eksempel svært sannsynlig at dette prosjektet har overføringsverdi til videre utforskning av funnet på Utsirahøyden.
Det kan imidlertid være på sin plass å minne om at det meste av geo-forskningen har relevans for oljenæringen, det er blant annet derfor geofaget er så nyttig for samfunnet.
4D seismikk, der små endringer i et oljereservoar skal monitoreres over tid, må korrigeres for varierende temperatur og saltholdighet (og dermed seismisk hastighet) i vannlaget. Dermed er man avhengig av fagfeltet oseanografi for å kunne benytte teknikken effektivt.
I forbindelse med 3D seismiske undersøkelser, som kan pågå kontinuerlig i månedsvis, er man svært avhengig av gode værmeldinger, og dermed fagfeltet meteorologi, for å kunne planlegge innsamlingen effektivt.
Klimaforskning, som i stor grad baserer seg på oseanografi og meteorologi, er dermed relevant for oljeindustrien, men de færreste vil vel av den grunn kalle klimaforskning for oljeforskning.
