Geofaget må fortsatt være en tung komponent i norsk polarforskning. Foto: Wikimedia Commons
Alle vet hvordan man lager et hav; man strekker kontinentalskorpe slik at den tynnes og synker inn, og vann fyller tomrommet på toppen. Svært mange later imidlertid til å tro at de geologiske prosessene som lager havet, på magisk vis slutter å virke når havet, som for eksempel Atlanterhavet slik det fremstår i dag, er dannet.
Men det er ikke slik at rammene rundt et hav er statiske; de endres kontinuerlig av geologiske prosesser på tidsskalaer fra millioner av år (platetektonikk) til sekunder (jordskjelv). God forståelse av disse prosessene er nødvendig som basis for forskning innen biologi, miljø og klima.
Jeg tar opp dette nå fordi forskningsrådet i disse dager oppdaterer sin policy for norsk polarforskning. Dersom geo-miljøene ikke kommer med tydelige innspill i denne prosessen, vil geo-faget (med unntak av klima) bli stående igjen på plattformen når polartoget går.
Arktis er stort sett hav, og fagområder som maringeologi, geodynamikk og petroleum må fortsatt være viktige komponenter i norsk forskning der. Videre må Svalbard benyttes som plattform i så stor grad som mulig, og man må utføre forskning som knytter sammen land og hav. Dette vil være like viktig også for forskning i Antarktis.
Send geo-innspill til: polarinnspill@forskningsradet.no
