Raseringen av norsk natur

    0
    195
    250x166 vindmøller

    530x352 vindmøllerFoto: Kraftnytt.

    Fordi noen – helt feilaktig – innbiller seg at oljealderen er på retur, opplever vi at kyst- og fjell-landskapet her i landet blir nedbygget, sakte med sikkert. Det blir mindre og mindre uberørt natur, samtidig som større og større arealer blir ødelagt basert på subsidiering av en ulønnsom næring.

    Vi snakker om vindkraft. Energikilden som noen idealistiske sjeler mener skal erstatte olje og gass. Det vil ikke skje.

    Det koster rundt regnet 60 øre per kWh å produsere vindkraft. Vannkraft koster omtrent 20 øre per kWh. Enkel hoderegning forteller altså at vindkraft er tre ganger så dyrt som vannkraft. Pris til forbruker er i dag i overkant av 30 øre per kWh.

    Selv uten økonomiutdannelse forstår jeg at vi bør effektivisere og bygge ut vannkraftressursene våre før vi tar i bruk vinden som ressurs. Tall fra NVE viser at vi har et ytterligere potensial på 15 TWh. Til sammenligning er den årlige vannkraftproduksjon i snitt ca. 120 TWh.

    Vi har oppunder 450 vindturbiner her i landet, og det er planer om å installere nye 1000 i løpet av få år. Prisen vi må betale er dobbelt ødeleggende: 1) subsidiering, og 2) rasert natur. I 2011 utgjorde vindkraftproduksjonen 1,2 TWh. Mer bør det ikke bli.

    Årsaken til denne galskapen finner vi i miljøbevegelsens massive angrep på fossile energiressurser. Den minner oss konstant om at vi må redusere forbruket av olje og gass og øke utnyttelsen av fornybar energi. Politikerne mangler kunnskap og har latt seg forføre av det vedvarende presset, og resultatet er grenseløs subsidiering.  

    Motivet er ideelt. Men realitetene er at Norge har store uutnyttede, lønnsomme vannkraftressurser, samt en olje- og gassproduksjon som faktisk bidrar til at verden bruker mindre kull enn det som ville være tilfelle uten ressursene på norsk sokkel. At gass bidrar positivt i klimagassregnskapet, har den økte utnyttelsen av skifergass i USA klart demonstrert.

    Vindkraft setter varige spor i landskapet. Vi kan kanskje leve med noen vindmøller på de luftigste områdene, men infrastrukturen som følger med er ødeleggende for naturen. De som protesterer mot monstermaster i fjellet bør definitivt protestere mot et nettverk av veier og kabler i de samme områdene.

    Ronny Setså