Dykking i korallrev
Kjære alle fremtidige realfagsstudenter, nåværende realfagsstudenter, lærere professorer, venner, familie, og tilfeldige lesere; Godt nytt år!
Jeg håper dere alle har hatt en fin start på året, og ønsker dere velkommen til mitt ferskeste blogginnlegg.
Jeg vil benytte anledningen til å skryte av geologi, og fortelle hvordan jeg gjorde min ganske alminnelige ferie om til en geologisk spennende og lærerik en.
Nok en gang så føler jeg meg så stolt av faget mitt og hvor allsidig og kult det er, at det er vanskelig å ikke skryte litt.
I ferien har jeg gått på fjelltur, vært på stranda, kjørt timesvis i bil, dykket i korallrev og vært på grottevandring.
Seks geologiske destinasjoner krysset av listen
Og absolutt alt har jeg lært noe av eller hatt evnen til å se med nye øyne takket være alle timene jeg har sittet på lesesal eller i forelesning.
For de fleste er kanskje en strand bare en strand, der man leker, bader eller soler seg. Men for meg var stranda levende bevis på det sedimentologiprofessor fortalte om bølgerifler eller om hvordan lagunen jeg satt i ble dannet.
Stranda førte rett ut til korallrev, og da var det bare å trekke frem kunnskapen fra paleontologitimene. ”Hva var det latinske navnet på det der igjen?”. ”Ja der kan jeg se den tanna som ble brukt som låsemekanisme ja. Hva het disse greiene igjen?”
Drakensbergfjellene på grensen mellom Sør-Afrika og Lesotho
På fjelltur vandret tankene fort vekk fra ”wow så fin utsikt” til ”jeg lurer på hvilke bergarter jeg tråkker på nå…?”, for så å sukke oppgitt over at jeg hadde lagt igjen geologiboka mi i teltet.
På hjemveien var det ikke snakk om å stoppe for å si det sånn, her skulle vi finne ut hva som lå til grunns, bokstavelig talt. Hvis noen nå er like nysgjerrig som jeg var så kan jeg fortelle at det for det meste var sandstein.
På en av feriedagene befant vi oss på grottevandring, der kvinner og menn i alle aldre gispet imponert over at noen av stalaktittene var hele tohundreogfemtitusen år gamle. Tenk at noe kan være så gammelt?
Grottevandring med medstudent Andre Birkeland
Da var det artig å ha en medstudent med på tur. ”Hehe, tohundreogfemtitusen år, det er da vel ikke så mye”, humret man stille for seg selv.
Og så var det litt frustrerende at guiden snakket mer om hva de storslåtte hallene ble brukt til på 70-tallet enn hvordan de ble dannet, men det fikk vi bare tåle.
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, geologi er alt. Nesten ihvertfall. Og med det sier jeg takk for oppmerksomheten og krysser fornøyd noen destinasjoner av to-do-listen.
Når man ser noe kult langs veien må man stoppe!
Bølgerifler
