Det er viktig at geologisk kunnskap når ut til flest mulig, særlig til dem som har bruk for faget i sitt arbeid. Vi må derfor prøve å bruke et språk som folk forstår.
Hvis vi sier at en bergart er fra chanxing-tiden, oppfatter nesten ingen hva vi snakker om. Sier vi at bergarten er fra senperm, vil flere forstå hva vi mener.
Når det gjelder kritt, jura, trias, devon, ordovicium, proterozoikum og arkeikum er disse i ISC-tidsskalaen delt inn i tidlig, evt. Mellom, og sen, dette er bra.
Når det gjelder de andre enhetene, kvartær, tertiær, perm, karbon, silur og kambrium, burde det være en enkel sak for ISC å fastsette hvordan oppdelingen i underenheter bør være. I Norsk geologisk ordbok har vi plassert hver underenhet inn i rekken av kjente, almene betegnelser, for eksempel er ”hirnant” beskrevet som et tidsrom i senordovicium, noe som gjør formidling lettere.
ISC anmodes om å dele kvartær, tertiær, perm, karbon, silur og kambrium i to eller tre underavdelinger som hver gis betegnelsene tidlig-, evt. mellom-, og sen-.
Dette vil gjøre formidling av geologisk kunnskap enklere, samtidig som den er korrekt.
