Bildet: Geoevalueringen har generert en del trykkluft.
Jeg slutter aldri å forundre meg over den høye statusen tidskriftene Science og Nature har opparbeidet seg, også innen geofaget, til tross for at disse tidsskriftene inneholder få geofaglige artikler og kortformen i disse tidsskriftene i det store og hele gjør dem uegnet for publisering av solid forskning (også når vi tar hensyn til tilleggsmaterialet som kan legges ved). Sist ute er komiteen for geofagevalueringen, som ikke legger skjul på at det er antall artikler i disse tidsskriftene de først og fremst har lagt vekt på når de har vurdert forskningen vår.
Siden også forskningsverdenen nå er tabloid og polarisert, nevner komiteen et par tidskrifter i motsatt ende av skalaen; Leading Edge og First Break. Komiteen viser sin forakt for disse tidskriftene ved demonstrativt å kalle dem ’magazines’ (ikke journals) i hermetegn. Komiteen har ikke fått med seg at disse tidsskriftene er fagfellevurderte, men de har skjønt at publisering her synliggjør forskningen i industrisektoren. Komiteen mener imidlertid at man heller bør publisere i for eksempel AAPG Bulletin slik at den akademiske synligheten øker. Den opplyste allmuen refererer ofte til forskning med uttrykket ’kun akademisk verdi’. Komiteen synes å passe inn i denne karikaturen ved at de tilsynelatende mener at forskning tilskitnes hvis den slipper ut av vår akademiske sfære og har åpenbar verdi for samfunnet.
Alle med doktorgrad har tilstrekkelig erfaring innen publisering til at hun/han vet hvilket tidsskrift som passer best for ett bestemt sett med forskningsresultater. Forskerne må få bestemme dette selv, uavhengig av byråkratiske og merkverdige tellekanter.
