Foto: Pixahive
Fordelingen av vann på planeten vår påvirker hvordan massen er fordelt. Jorden spinner litt annerledes når væsken beveger seg rundt.
Ved å pumpe vann opp fra undergrunnen og transportere det til andre steder, har mennesker forflyttet en så stor vannmasse at jorden har helt 80 centimeter lenger øst bare mellom 1993 og 2010, ifølge en ny studie publisert i Geophysical Research Letters.
– Vår studie viser at blant klimarelaterte årsaker, har omfordeling av grunnvann størst innvirkning på rotasjonspolens endring, sa den sørkoreanske forskeren og lederen bak studien Ki-Weon Seo.
Til tross for jordens enorme masse, vil det å tømme grunnvannet altså kunne forandre den aksiale helningen.
Vannets evne til å endre jordens rotasjon ble oppdaget i 2016, og frem til da var det spesifikke bidraget fra grunnvann uutforsket. I den nye studien modellerte forskerne de observerte endringene i rotasjonspolens forflytning og vannets bevegelse. Først med bare innlandsis og isbreer, og deretter ved å legge til ulike scenarier for omfordeling av grunnvann.
Modellen stemte kun overens med den observerte polarbevegelsen da forskerne inkluderte 2 150 gigatonn (milliarder tonn) omfordeling av grunnvann. Uten å inkludere grunnvannet var det et avvik på 78,5 centimeter, tilsvarende 4,3 centimeter i året.
Grunnvannets plassering har betydning for hvor mye det kan påvirke polarbevegelsen. Omfordeling av vann fra områdene nær ekvator har større innvirkning på rotasjonspolen. I løpet av studieperioden ble mesteparten av vannet omfordelt i vestlige Nord-Amerika og nordvestlige India, begge på midtlatituder.
Rotasjonspolen endres normalt med flere meter i løpet av ett års tid, så endringer som skyldes grunnvannspumping utgjør ingen risiko for å endre årstidene. Men på geologiske tidsskalaer kan polarbevegelse ha innvirkning på klimaet. Pumping av grunnvann er også en kilde til havnivåstigning.
Neste skritt for denne forskningen kan være å se tilbake i tid.
– Observasjoner av hvordan jordens rotasjonspol endrer seg er nyttig for å forstå variasjoner i kontinentalskala vannlagre (grunnvann). Data er tilgjengelig helt tilbake til slutten av 1800-tallet, så dette kan potensielt brukes til å forstå variasjoner i kontinentale vannlagre i løpet av de siste 100 årene, forklarte Seo.
