Ritland. Foto: Fridtjof Riis
Geokalender juni 2026
Følger du stien opp mot DNT-hytta Melands Grønahei i Ryfylke i Rogaland, går du tvers gjennom kraterstrukturen som ble dannet da en minst 100 meter bred meteoritt slo ned i det grunne havet for om lag 520 millioner år siden. Krateret, 2,7 kilometer bredt og 350 meter dypt, ble raskt fylt med sjøvann og rasmateriale fra de ustabile kraterkantene, og senere med marin leire og sand. I bunnen vitner knust og smeltet grunnfjell om et voldsomt sammenstøt.
Teorien om et meteorittnedslag ble bekreftet i 2007 med funnet av sjokkede kvartskorn, som dannes under ekstreme trykkforhold. Videre langs stien, øst for krateret, kan du gå på den urgamle flaten (det subkambriske peneplan) som viser at Norge var en del av et nedslitt, flatt kontinent ved inngangen til den geologiske perioden kambrium.
Noen meter oppe i fjellsiden kan du få øye på et lag bestående av marin leirstein sammenblandet med materialet som ble kastet opptil flere kilometer ut av krateret under sammenstøtet. Noe høyere opp i lagrekken er de kaledonske skyvedekkene (fjellmassene som ble skjøvet mot øst under dannelsen av den kaledonske fjellkjededannelsen) godt eksponerte. Skyvedekkene beskyttet krateret frem til kvartær, da glasial erosjon avdekket strukturen.
Abonner på GEO-magasinet og kalender, eller bestill tidligere utgaver, her
