Spor etter skogbrann sør i Spania. Foto: Ronny Setså
Skal vi tro oppslagene i media, har skogbranner herjet som aldri tidligere denne sommeren. Europas største turistdestinasjoner langs Middelhavet har vært preget av både hetebølger, tørke og skogbranner.
Juli 2023 var den varmeste måneden som noensinne er målt, og den første som er mer enn 1,5 grader varmere enn før-industrielt klima.
Samtidig er det et faktum at andelen av de globale landarealene som blir brent av skogbranner per år har gått nedover.
Den danske forfatteren og tenketanklederen Bjørn Lomborg skrev nylig i Wall Street Journal at «Climate Change Hasn’t Set the World on Fire» (betalingsmur) og viste til satellittdata fra NASA som viser at drøye 2,2 prosent av alle landområder på jorda ble brent i 2022. Tidlig på 2000-tallet var tallet enkelte år over tre prosent.
Selv om dette er korrekt, er det behov for å nyansere bildet, mener Thomas Smith, førsteamanuensis innen geografi ved The London School of Economics and Political Science.
I et innlegg på X (tidligere Twitter), forklarer Smith hvorfor arealene som preges av skogbranner har sunket, samtidig vi som tilsynelatende opplever (og blir påvirket) av dem i større grad enn før.
Smith bekrefter at de globale landområdene som utsettes for skogbranner har sett en nedadgående trend. Men dette skyldes først og fremst at størsteparten av slike branner forekommer på gresslettene i Afrika og deler av Australia. Her blir andelen av arealene som brennes redusert fordi vi bygger mer infrastruktur (som veier) slik at de har vanskeligere for å spre seg.
Førsteamanuensisen hevder videre at et endret klima har gitt bedre grobunn for skogbranner, særlig i økosystemer preget av skog. Og her øker forekomsten av branner.
Smith mener flere skogbranner i «vår del av verden» kan endre økosystemene fra skog til gresskledte slettelandskap, noe som både er dårlig nytt for biodiversiteten og fordi det gir netto utslipp av karbon (skoger kan holde på langt mer karbon enn gresslandskap).
Han legger til at dataene vi får fra satellitter kun er i stand til å registrere skogbranner av en viss størrelse. Små branner blir oversett, og det kan være at vi har fått flere av dem.
Avslutningsvis skriver Smith at global statistikk av skogbranner ikke kan brukes for å underbygge argumenter om klimaendring-drevne branner. Man må ta hensyn til flere faktorer, og selv om de totale landarealene som preges av skogbranner går ned, øker de der det betyr mest.
