Åknes er ett av syv ustabile fjellpartier i Norge som i dag overvåkes kontinuerlig. Årsaken er den livsfarlige tsunamien fjellskredet kan forårsake.
Sprekk i Åknes. Foto: Lene Kristensen / NVE
Denne saken ble først publisert i november 2019.
Du er kanskje en av dem som har sett filmen Bølgen. Kanskje tenkte du at den er for overdramatisert og ikke verdt å se? Uansett hvilke tanker du har gjort deg om den norske katastrofefilmen, er bakgrunnshistorien hentet fra virkeligheten.
Norge er et land med høye fjell og dype fjorder. Landskapene som trekker både nordmenn og utenlandske turister ut i naturen, utgjør også en risiko for liv og helse.
Tsunami
Åknes er et ustabilt fjellparti som på det høyeste rager 900 meter over Sunnylvsfjorden i Møre og Romsdal. Deler av fjellsiden er i bevegelse, og vil på et tidspunkt rase ut.
Ved verste tenkelige tilfelle vil dette føre til at mer enn 50 millioner m3 fjellmasser raser ned i fjorden og danner en tsunami. Dette tilsvarer 21 Kheops-pyramider i bevegelse samtidig!
Denne tsunamien vil ved Hellesylt, denne nærmeste bygda, kunne ha en bølgehøyde på 85 meter. Da høres kanskje ikke hendelsene i Bølgen så usannsynlige ut likevel? Det er nettopp dette fjellpartiet filmen er basert på.
Omfattende overvåkningsprogram
Det er lett å forstå at slike mengder med fjellmasser ikke kan stoppes av nett og skredvoller. Det er derfor satt inn ressurser på overvåkning, og Åknes har et av verdens mest omfattende overvåkningsprogram.
På denne måten kan fjellskredet varsles og berørte mennesker evakueres før det er for sent.
Så hvordan overvåkes et slikt ustabilt fjellparti, og hvordan kan potensielle farer varsles? På Åknes har geologer plassert ut flere ulike instrumenter som registrerer bevegelse på stedet. I tillegg brukes bakkebasert radar og radar fra satellitter for å måle bevegelser på avstand.
En av instrumenttypene som står plassert oppe i fjellsiden er lasere. De er plassert på stabil grunn ovenfor det ustabile området, mens reflektorer er plassert på de områdene som er i bevegelse.
Ved selv den minste endring i avstand mellom laserne og reflektorene (bevegelse i fjellet), vil geologene bli varslet.
En annen viktig undersøkelse som har blitt utført er kjerneboring. Slik har geologene kartlagt svakhetssoner, skaffet informasjon om vanngjennomstrømning og påvist et glideplan.
Glideplanet er den nedre grensen for det ustabile fjellpartiet og sonen fjellmassene vil ”skli” på når de en dag raser ut.
Tre av de syv borede hullene har permanente måleinstrumenter som registrerer bevegelse, temperatur og vanntrykk. Alle instrumentene sender informasjon over internett slik at geologene til enhver tid har tilgang til de nyeste dataene.
Fjellsiden flytter seg 2-8 cm per år. Vann er en veldig viktig faktor ved Åknes, og nedbør har stor påvirkning på hastigheten. Bevegelsene varierer derfor gjerne med sesongene.
Som bjørnen går også Åknes i hi når frosten setter inn. Om våren vil smeltevann og nedbør trenge ned i fjellsprekkene og bevegelsene kan nå 1 mm per dag. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men det er hele 10 ganger det årlige gjennomsnittet!
Kan vi stole på instrumentene?
Åknes har et omfattende overvåkningsprogram, med individuelle terskelverdier for bevegelse knyttet til de ulike instrumentene. Dette gjør at beredskapssenteret får beskjed hvis en eller flere av instrumentene overskrider sin terskelverdi.
En slik overskridelse vil aldri alene føre til endring av farenivået. Det er mange faktorer som må tas hensyn til. Samtidig er naturen såpass komplisert at det alltid vil være en viss usikkerhet ved varsling.
Like før et skred vil det trolig ha vært mye nedbør, noe som kan føre til en drastisk økning i bevegelse. Mindre ras kan også forekomme. Å rope ”ulv, ulv” for ofte gagner ingen, og svekker tilliten til systemet. Samtidig må vi ha en sikkerhetsfaktor, fordi det alltid vil være en menneskelig vurdering det til slutt står og faller på.
Dette resulterer i at farenivået kan bli hevet til rødt og berørte evakuert, uten at noe skred forekommer. Et godt eksempel på dette den siste tiden er Veslemannen.
Når Åknes vil rase ned i fjorden er med andre ord usikkert. Det kan skje en regntung høstdag neste år, om 20 år eller ikke før om 100 år.
Det som er sikkert, er at fjellpartiet til slutt vil rase ut, og da må vi passe på at det ikke befinner seg noen mennesker i nærheten.
Denne teksten ble skrevet av Siri Anne Haugland Strand (UiB) som en del av eksamen til kurset Overvaking av ustabile fjellsider.
Kurset ble holdt for første gang i år av Institutt for miljø og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.
Foto: Privat
Referanse
Blikra, L.H 2013: The Aknes rockslide, Norway. In ”Landslides, types, mechanisms and modelling” ed. Clague, J.J & Stead, D. Cambridge University Press, pages 323-335.
