På ca. 2 500 meter dyp i Norskehavet har forskere ved OD og UiB oppdaget flotte blotninger av søylebasalter som har en tykkelse på ca. 100 meter.
Bildet viser en del av den 100 meter tykke søylebasalten ved Gjallarryggen i Norskehavet. Klikk for større bilde. Foto: OD/UiB
Bildet over viser søylebasalt på ca. 2 500 meter dyp ved den sørlige delen av Gjallarryggen i Norskehavet. Magma har intrudert omkringliggende slamstein og størknet som søylebasalt. Søylene har en tykkelse på ca. 100 meter og opptrer under lavabergarten basalt.
Søylebasalten ble oppdaget, filmet og prøvetatt under et tokt i 2013 i regi av Oljedirektoratet i samarbeid med Universitetet i Bergen. Målet for toktet var å avbilde og prøveta den konjugerte marginen til den nordlige delen av Jan Mayen-ryggen ved den sørlige forlengelsen av Gjallarryggen.
LES OGSÅ: Dypvannstokt i Norskehavet gir ny kunnskap
Størkningsbergartene er et resultat av åpningen av Atlanterhavet som startet for ca. 55 millioner år siden.
Riftingen resulterte i høy vulkansk aktivitet, og enorme mengder lava og magma ble presset opp og avsatt mellom det som i dag er Norge og Grønland. Under store deler av de norske og grønlandske kontinentalmarginene ligger det derfor basaltlag.
Bildene under viser andre kjente søylebasaltformasjoner i verden.
Søylebasalten i Norskehavet er ikke ulik en tilsvarende bergartsformasjon i Wyoming i USA kjent som Devils Tower. Dette monumentet har en høyde på ca. 386 meter og langt flere besøkende (400 000 personer per år) enn sitt norske motstykke. Foto: Wikipedia
Den kanskje mest berømte søylebasalten befinner seg i Nord-Irland og kalles Giant’s Causeway. Formasjonen består av om lag 40 000 polygoner. Foto: Wikipedia
