Nå skal fjellkjeden få navn

Den er millioner av år gammel. Likevel mangler den et navn. Derfor legger Norsk Geologisk Forening opp til en navnekonkurranse der alle fjellinteresserte inviteres til å delta.

Henrik Svensen er ingen dedikert fjellvandrer. Han prøver ikke å skape et image rundt seg selv som fjellgeit. Han er like fullt interessert i fjell. Veldig interessert. Derfor har han skrevet en hel bok om dem.

Bergtatt ble utgitt i fjor. Siden det har den gått sin seiersgang blant anmeldere (se også GEO 08/2011). Da kommer leserne også. Det første opplaget kunne ikke mette markedet.

Det Svensen har gjort oss oppmerksomme på var at den norske fjellkjeden mangler et navn. Nei, slett ikke, vil mange geologer svare, og refererer til boklig kunnskap der det blir fortalt om Den kaledonske fjellkjeden.

711x474_Kart
Den norske, moderne fjellkjeden strekker seg fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. Likevel mangler den et navn. I dette kartet kommer den frem ved at det er lagt farge på høyder over 400 meter. Kartografi: Odleiv Olesen, NGU

Men så enkelt er det altså ikke. Det er bare roten av Den kaledonske fjellkjeden som er igjen. Det aller meste av den fjellkjeden som strakte seg mot himmelen i slutten av silur er forsvunnet med is, vann og vind gjennom millioner av år. Det som en gang for veldig lenge siden var fjell på flere tusen meters høyde, er i dag ikke stort mer enn knudrete fjellknauser.

Den fjellkjeden vi ser i dag – de høye fjellene nordmenn er så stolte av – er mye yngre. Presis hvor ung, det vet vi ikke, men de fleste tror den er dannet gjennom neogen (2,6-23 Ma). Derfor har den heller ikke rukket å bukke under for eroderende krefter. Hvorfor den ble til, ja det vet vi ikke, men det er lansert mange hypoteser.

Nå må fjellkjeden få navn, utbasunerer Svensen i boka. Norsk Geologisk Forening (NGF) har tatt ham på alvor. Den har påtatt seg ansvaret med å få til en konkurranse som skal ende opp med et navn som har både nasjonal og internasjonal gjenklang.

Språkrådet er allerede involvert. Andre som måtte føle et eierskap til fjellene våre vil bli kontaktet etter hvert.

Hensikten med denne konkurransen er – fra et faglig ståsted – å skape oppmerksomhet rundt geofaget. Mens konkurransen pågår, må vi bruke denne unike muligheten til å fortelle om fjellene; hvordan de ble til, hva de består av, hva de kan brukes til, og hvorfor de – til slutt – forsvinner. Og mye mer. Både natur- og kulturinteresserte vil ha mye å bidra med.

En annen god grunn til at fjellkjeden bør ha et navn er at det kan brukes i markedsføringen av Norge. Hvem har ikke hørt om Alpene, Himalaya og Andes? De norske fjellene må inn på denne listen. Reiselivsbransjen bør gripe muligheten begjærlig.

Den majestetiske Gaustatoppen (1883 m o.h.) sies å ha Norges videste utsikt. På en god dag kan vi skue ut over 60.000 km2. Telemarks høyeste fjell kan derfor stå som et symbol på den lange fjellkjeden vår. Foto: Halfdan Carstens
Den majestetiske Gaustatoppen (1883 m o.h.) sies å ha Norges videste utsikt. På en god dag kan vi skue ut over 60.000 km2. Telemarks høyeste fjell kan derfor stå som et symbol på den lange fjellkjeden vår.
Foto: Halfdan Carstens
Halfdan Carstens

https://geoforskning.no/na-skal-fjellkjeden-fa-navn/

RELATERTE SAKER

NYESTE SAKER