Luftfoto av de deponerte massene ved Nordic Wastes eiendom på Jylland nord for Århus. Bildet ble tatt før det var kjent at massene hadde begynt å skli nedover. Foto: Skråfoto, Styrelsen for Dataforsyning og Infrastruktur
Året er ennå ungt, men allerede har vi sett to internasjonale skredhendelser der fellesnevneren er at de var menneskeskapte, og at de ansvarlige selskapene tilsynelatende har oversett tydelige faretegn.
Danmark
26. januar omtalte geoforskning.no et pågående, saktegående jordskred i Danmark som truet det lokale tettstedet Ølst på Jylland nord for Århus. Skredet hadde etter sigende startet i desember 2023. Det spesielle med dette skredet, utover at det kun beveget seg noen meter per dag, er at det består av giftige masser (deponert, forurenset jord).
20. februar meldte imidlertid De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS) at skredet er i ferd med å stabiliseres, og ikke lenger utgjør en trussel for tettstedet. Det har likevel allerede ødelagt og begravet infrastruktur og en liten elv på deponiområdet. Ikke minst har hendelsen vært en stressfaktor for lokalbefolkningen, som i en lengre periode har måttet være forberedt på evakuering.
At «worst case»-scenariene nå kan utelukkes er godt nytt for alle parter, både for lokalbefolkningen, for kommunen og for deponiselskapet Nordic Waste (som riktignok gikk konkurs tidligere i år og dermed overlot ansvaret til kommunen).
Det er likevel nedslående å lese at hendelsen på ingen måte kan ha kommet brått på Nordic Waste.
22. januar publiserte GEUS en rapport der de påpekte at skredaktiviteten begynte allerede i 2021, og var «meget framskreden» våren 2023. I denne perioden oppstod det flere store sprekker på området, og en bygning ble ødelagt som følge av masser i bevegelse. Store nedbørsmengder i 2023 skal deretter ha akselerert skredaktiviteten.
GEUS konkluderte med at den primære årsaken til skredet var deponeringen av massene på en hellende flate av tett leire og at skredet ikke kan betegnes som en «naturbegivenhet av usedvanlig, uunngåelig (og uavvergelig) karakter».
Tyrkia
13. februar gikk et stort, og høyst sannsynlig fatalt, skred ved en gullgruve øst i Tyrkia. Skredet ble utløst ved en malmhaug der gullholdige masser gjennomgår en utlutingsprosess (heap leach pad).
Opprydningsarbeidet vil ta lang tid. Det er anslått at skredet omfattet 10 millioner kubikkmeter med masser, tilsvarende opptil 1 million lastebillass, som flyttet seg om lag 800 meter. Samtidig er fortsatt ni arbeidere savnet.
Selv om hendelsen fortsatt er relativ fersk, og at undersøkelser med tiden vil gi mer detaljerte svar om hvordan skredet oppstod, foreligger det allikevel allerede indikasjoner på at skredet burde ha vært forutsett, og at området kunne ha blitt evakuert i forkant.
Skredekspert og professor i naturfare Dave Petley driver The Landslide Blog. Han viser til bilder publisert i tyrkiske medier som etter sigende viser store sprekker i de deponerte massene i forkant av skredet. Bildene skal ha blitt tatt på formiddagen samme dag som skredet gikk.
Petley siterer kilder som forteller at gruvearbeiderne varslet ledelsen om sprekkene, og at de var engstelige fordi de visste at området ville kollapse.
Blogginnlegget viser videre til en «Preliminary Expert Report» som indikerer at skylden ikke først og fremst skal legges på gruveselskapet Anagold Mining, men på en assisterende driftssjef som ikke skal ha tatt nødvendige forholdsregler. Totalt har åtte personer blitt tiltalt per midten av februar.
Til syvende og sist må det likevel forventes at selskapet tar ansvaret for hendelsen. Og også i dette tilfellet har det kommet indikasjoner på at skredet burde ha vært forutsett, i det minste noen timer før det gikk. Om området da hadde blitt evakuert, ville liv vært reddet.
Norge
Vi kan ta lærdom av disse hendelsene. Riktignok handlet de overnevnte skredene om deponerte masser, men også de fleste større skred som har omfattet «naturlige» masser i Norge har blitt utløst som følge av menneskelig aktivitet (som som regel har innebåret flytting av masser).
Noen eksempler fra nyere tid er skredene i Gjerdrum, Alta og Hennset. Også deponerte masser kan utgjøre en trussel i Norge. Et relativt ferskt eksempel er landdeponiet til Titania. I 2021 revurderte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sikkerheten til dammen og plasserte den i høyeste konsekvensklasse (fra laveste). Titania har siden satt i gang arbeidet med forsterkning av dammen slik at den er bedre rustet for fremtidige ekstremværhendelser med høye nedbørsmengder.
Poenget er at skred i mange tilfeller kan forutses. Grunnen roper varsko. Noen ganger i form av store sprekkedannelser. Andre ganger i form av mindre bevegelser som vi knapt kan se med det blotte øyet, men som satellitter er veldig gode på å identifisere (InSAR-målinger kan registrere millimeterbevegelser). Her kan vi trekke frem det enorme dambruddet i Brasil i 2019. Undersøkelser i etterkant av hendelsen viste at InSAR-data kunne ha varslet om dambruddet hele 40 dager i forveien.
Det kan – og vil – sannsynligvis lages lange lister og rapporter med læringspunkter og tiltak fra hendelsene omtalt her. For eksempel var Gjerdrumutvalgets rapport om forebygging av kvikkleireskred i Norge på 270 sider.
Den kanskje viktigste lærdommen er likevel at vi faktisk lytter når grunnen, noen ganger diskré og andre ganger blatant, forteller at fare er på ferde. Og at observante eksperter med støvler på bakken blir hørt når de videreformidler naturens advarsler.
