Sandbølger og isfjellpløyemerker. Foto: NGU
Denne våren utlyste regjeringen områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord for havvindutbygging. Allerede dagen etter utlysningen ble forskningsskipet G.O. Sars sjøsatt med forskere fra Mareano, for å fremskaffe kunnskap om miljøtilstanden før utbyggingen starter.
Dataene vil hjelpe vindkraftselskapene å finne de best egnede stedene for plassering av turbinene.
geo365.no: Krevende bunnforhold for norsk havvind
Nordsjøen er kjent for sine rike olje- og gassforekomster under havbunnen og fiskeressurser i sjøen, men under toktet ble det også oppdaget spennende naturtyper på selve havbunnen.
Havvindområdet Sørlige Nordsjø II ligger på 50-60 meters dyp. Forskerne kartla et areal på litt over 2000 kvadratkilometer som strekker seg nesten 100 kilometer østover mot Norskerenna, med vanndyp fra 45 meter til 155 meter.
Mareano-forskerne hadde med seg undervannsfarkosten Munin, som er utstyrt med topp moderne teknologi for avbildning av havbunnen. Denne har gitt detaljerte observasjoner av et uventet undervannslandskap.
I de dypeste delene, lengst øst ned mot Norskerenna, ble forskerne møtt av et furet landskap med kilometerlange rygger, samt renner så dype som ti meter. Bunntypene veksler mellom slam i rennene, og grus, stein og blokker på toppen av ryggene.
Dette undervannslandskapet er et resultat av gigantiske isfjell som drev i Norskerenna mot slutten av forrige istid. Isfjellene skar seg ned i havbunnen og etterlot seg imponerende isfjellpløyemerker.
Like innenfor, på ca. 100 meters dyp, finnes en langstrakt sandbanke som strekker seg over 20 kilometer i lengde, er 2 kilometer bred og har en høyde på 15-20 meter. På toppen av denne sandbanken dannes sandbølger som gir et fascinerende landskap. Disse sandbølgene kan nå opp til høyder på 3-4 meter og strekker seg 100-300 meter i bredden.
Området domineres av store sletter med middels- til grovkornet sand, med sporadisk tilstedeværelse av grus. Nesten overalt kan man finne rifler, som er et resultat av at sanden har blitt formet av strøm og bølger over tid. Mellom ryggene på disse sandriflene ligger det «marin snø». Det er dødt organisk materiale som har sunket ned på bunnen.
Noen steder finner vi veldig spesielle strukturer, hvor det er tydelig at det har vært sterke strømmer involvert. Sanden er stedvis erodert vekk, og har etterlatt seg forsenkninger som senere er blitt fylt med sand hvor det er utviklet intrikate mønster av flotte sandrifler. Andre steder ser vi at de sterke bunnstrømmene har erodert vekk topplaget av sand, og blottet underlaget som består av morene med store blokker.
I de grunneste områdene, rundt 50 meter under havoverflaten, støtte forskerne på store steinurer bestående av meterstore blokker.
Mange av steinene og blokkene har en avrundet form, noe som kan forklares ved at ryggen lå i strandsonen for ca. 12 000 – 13 000 år siden. Dette var en periode med mye lavere havnivå enn i dag, ettersom mye av jordens vann var bundet opp islaget som dekket kontinentene.
Forskningsprogrammet Mareano kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimenter i norsk havområder. Den daglige faglige driften utføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Sjødivisjonen i Kartverket.
NEXT 2023
New Energy X Subsurface
24. – 26. oktober 2023
Offshore vind – CCS – hydrogen – geotermisk energi
