Esmark-morenen (Vassrygg) nært havnivå ved Forsand, Rogaland. Haukalivatn i bakgrunnen, der breen fylte dalen for omkring 11 000 år siden mot slutten av siste istid. Flyfoto fra 1940-årene.
«Norge er et primitivt land av stein og folk», noterte den den skotske geologen Roderick Impey Murchison i sin dagbok i 1844. Utenlandske geologer hadde da allerede i flere tiår reist i Norge, og samlet steinprøver og observasjoner til videreforedling av sin vitenskap. For knapt noen annen naturvitenskap er i like stor grad som geologien basert på unike, klargjørende og avgjørende lokaliteter.
Som en anerkjennelse av dette har Den internasjonale geologiske union (IUGS) nylig utpekt 200 lokaliteter av særlig viktighet for forståelsen av geologiske fenomener og geologifagets historie. At hele fem av disse lokalitetene ligger i Norge (omtalt lenger ned i teksten), er en sterk markør av et av vårt lands naturlige fortrinn: berggrunnen, det faste fjell, ligger mange steder åpent i dagen, lett tilgjengelig for studier.
I 2022 ble de første 100 lokaliteter utpekt, hvorav én norsk, nemlig Jutulhogget i Alvdal, et av Nord-Europas lengste gjel, kom med på listen (lokalitet 88, geo365.no: «Spor etter «syndfloden» på eksklusiv verdensliste»).
På den 37. internasjonale geologiske verdenskongress (IUGS 37) som i disse dager er samlet i Sør-Korea, er nye 100 lokaliteter kåret, og her har Norge fått hele fire nye lokaliteter godkjent.
Spesielt gledelig er anerkjennelsen av den største vitenskapelige oppdagelse som er gjort med utgangspunkt i norsk natur: Oppdagelsen av istiden i året 1823 ved bergvitenskapsprofessor Jens Esmark og hans student Otto Tank (geo365.no: «Jens Esmarks veier til Istiden»).
Oppdagelsen skjedde ved å sammenligne en fersk morene høyt til fjells ved nordspissen av Jostedalsbreen (Otto Tanks morene, se foto under) i Sjåk med en tilsvarende struktur ved havnivå ved Forsand ved Lysefjorden (Esmark-morenen) (kombinert lokalitet 113).
Konklusjonen var at det tidligere måtte ha vært en periode med et vesentlig kaldere klima med breer som gikk helt ned til havet langs norskekysten. Det er i år for øvrig 200 år siden publiseringen av Esmarks artikkel «Bidrag til vor Jordklodes Historie» i Magazin for Naturvidenskaberne.
De øvrige nye, norske lokalitetene er:
Larvikitten i Vestfold og Telemark, denne særegne magmabergarten som tidligere er kåret til Norges nasjonalbergart (lokalitet 146).
Leka ofiolittkompleks, gammel havbunnskorpe skjøvet opp under den kaledonske fjellkjedefolding, et instruktivt tverrsnitt av en serie typiske bergarter vi finner i de øverste syv kilometer av havbunn (lokalitet 150).
Landformer og breer ved Hornsund- og van Mijenfjorden på Svalbard, som eksempel på pågående geologiske prosesser (lokalitet 194).
Arbeidet med å velge ut lokalitetene har vært koordinert av IUGS Commission on Geological Heritage, med innspill fra til sammen 17 ulike fagorganisasjoner, inkludert UNESCO.
Kravene til å komme med på listen er meget høye, og hvert forslag evalueres av minst fire fagfolk som deler ut poeng. Hovedkriteriet er at lokaliteten er «et nøkkelsted med ekstraordinære geologiske elementer eller prosesser av den høyeste internasjonale relevans, brukt som global referanse, og/eller med et substansielt bidrag til utviklingen av geologiske vitenskaper gjennom historien.»
I tillegg til en slik vitenskapelig poeng-score, er det også tatt hensyn til kvaliteten på selve forslaget, inkludert billeddokumentasjonen, geografisk fordeling på verdensdeler, og fordeling på geologiske fagdisipliner, hva slags type geologisk fenomen som illustreres.
Boka med de første 100 lokalitetene kan lastes ned her
Den nye boka med ytterligere 100 lokaliteter er tilgjengelig her
GEIR HESTMARK
Professor, CEES , Universitetet i Oslo
Referanser
https://iugs-geoheritage.org/designations/2/
Hestmark, G. 2023. A tale of two moraines and the discovery of Ice Ages. In: Clary, R. M., Pyle, E. J. and Andrews, W. M. (eds) Geology’s Significant Sites and their Contributions to Geoheritage. Geological Society, London, Special Publications, 543: 295-301.
Hestmark, G. 2023. Jens Esmarks oppdagelse av istiden i 1823. Naturen 147 (4-5) : 153-161.
