Kartet viser konsentrasjonen av cesium-137 (Bq/m²) i de øverste 3-4 cm av jord, basert på landsomfattende prøvetakinger i utmarksjord i 1986,1995, 2005 og 2015. Kilde: Direktoratet for strålevern og Atomsikkerhet/NTNU.
Det er snart 40 år siden historiens verste atomulykke. Den eksplosjonsartede brannen i Tsjernobyl kjernekraftverk i 1986 slynget flere tonn radioaktivt materiale opp i atmosfæren.
Vinden brakte med seg en del av dette til Skandinavia og fjellområdene sentralt i Norge. Nedfallet ble størst der det var mest nedbør.
geoforskning.no: Et forferdelig stoff
Noe av den radioaktive forurensningen som finnes i Norge stammer også fra atomprøvesprengninger i atmosfæren på 1950-og 1960-tallet, ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
80 prosent lavere nivåer
Hvert tiende år siden atomulykken har det blitt gjennomført landsdekkende kartlegging og prøvetaking av radioaktivitet i norsk jord. Undersøkelsene fokuserer på stoffet cesium-137, og gjøres av DSA i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Etter den siste kartleggingen i 2015 viste resultatene en gjennomsnittlig reduksjon i overflatekonsentrasjonen på cirka 80 prosent sammenliknet med 1986. Det kan også finnes noe cesium-137 i de nedre jordlagene, men de øverste centimeterne er målt fordi dette laget anses som viktigst for opptak i næringskjeden.
Det er forsker Paul Eric Aspholm fra NIBIO som har stått for årets prøvetaking. Fra mai til september var målet å besøke 464 prøvetakingspunkter over hele landet, på samme steder som tidligere år.
Fortsatt rester i norsk jord
Selv om det radioaktive nedfallet har avtatt betydelig siden 1986, inneholder norsk jord fortsatt målbare mengder cesium-137. Stoffet har en fysisk halveringstid på cirka 30 år, og mye av det som ble avsatt ligger fortsatt igjen, spesielt i utmarksområder der jorda forblir urørt.
– Vi har sett at det varierer hvor raskt det radioaktive cesiumet forsvinner fra den øverste delen av jordsmonnet. Blant annet viser resultatene fra tidligere kartlegginger at cesium-137 vaskes ut raskere i områder langs kysten og på Sørlandet, sammenliknet med områder lengre inn i landet, fortalte seniorrådgiver Runhild Gjelsvik i DSA til dsa.no i mai.
Kart over tidligere målinger viser også tydelige geografiske forskjeller.
Lite å si for stråledosen til folk flest
Utover den naturlige halveringstiden bidrar flere prosesser til å redusere konsentrasjonen av cesium-137 i overflatejord. Nedbør og kjemiske bindinger til leirmineraler eller organisk materiale gjør at stoffet gradvis forsvinner fra det øverste jordlaget.
Radioaktivt cesium tas opp av planter og sopp, og deretter av dyr som beiter i utmark. Via avføring og nedbrytningsprosesser returnerer stoffet til jorda, og kan gjenopptas.
Jordbearbeiding i landbruket, som pløying og gjødsling, bidrar derimot til at nedfallet blir mindre tilgjengelig for videre opptak i næringskjeden. Derfor finner man generelt langt lavere nivåer i planter og dyr fra dyrket jord og innmark, enn fra utmark.
Siden de fleste spiser små mengder utmarksprodukter sammenlignet med andre matvarer, har dette lite å si for stråledosen til folk flest, forklarer dsa.no.
Med årets undersøkelse håper forskerne å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om utviklingen det siste tiåret. Kartleggingen er en del av overvåkning av radioaktivitet i naturen, som finansieres av Klima- og miljødepartementet.
