Strektegning (utført av Anatol Heintz) av det komplette fiskefossilet som ble funnet av J. Fredrik Bockelie.
De senpaleozoiske avsetningene i Oslofeltet kommer litt i skyggen av de eldre fossilførende lagene fra kambrosilur. Men i lagene fra karbon (som man lenge trodde var permiske) er det funnet planter, muslinger og – ikke minst – fisk.
Anatol Heintz gjorde i 1934 et grunnleggende paleontologisk arbeid på karbonfossiler fra Semsvann i Asker. Frem til ut på 2000-tallet var det ingen forskere som tok fatt i fiskefossilene. Det har imidlertid blitt samlet inn materiale i flere år, ikke minst har Fredrik Bockelie vært aktiv.
|
Karbonavsetningene Askergruppen består av Kolsåsformasjonen (nederst), Tanumformasjoen og Skaugumformasjonen (øverst). Tanumformasjonen, som nederst inneholder de studerte fiskefossilene, består av grå kvartsrike konglomerater, grove til fine sandsteiner og enkelte slam- og marine kalksteiner med kontinentale planteførende lag innimellom. De ble alle dannet i et alluvialt miljø bestående av forgrenete elver, deltaer og innsjøer med enkelte marine innslag. Virveldyrene i Tanumformasjonen omfatter de osteolepiforme-fiskene, samt strålfinnefisk, tenner av en haitype og mulige skjell av en lungefisk. |
I september 2011 ble så nye funn presentert i en dr.philos.-avhandling (Ulf Borgen, 2011). I tillegg til nye fiskefossiler, ble det under feltarbeidet ved Semsvannet i Asker for første gang også funnet rester etter firbeinte virveldyr.
Karbon var en viktig tidsperiode for utviklingen av både fisk og landlevende virveldyr, og dette forskningsprosjektet har kastet nytt lys over noen av de mest interessante fiskefossilene i karbonlagene, såkalte osteolepiforme fisk (kvastfinnede, osteo betyr bein, lepidos betyr skjell). De regnes som den fiskegruppen som utviklet seg til de første firbeinte virveldyrene i løpet av devontiden.
Dateringen av lagene er noe problematisk, men foraminiferer, conodonter og muslinger tyder på en sen bashkir til sen moskva alder (sen karbon). I tidligere arbeider (bl.a. O. Holtedahl og O.A. Høeg) ble lagene gitt permisk alder. Radiometriske dateringer av den nederste basalten (B1) gir imidlertid nå en minstealder på mellom 290 og 300 millioner år (Olaussen med flere, 2008). Dateringene bekrefter derfor langt på vei antagelsen om at lagene er fra karbon.
Den osteolepiforme fisken fra Asker er grunnlaget for en ny slekt og art; navngitt etter henholdvis området Asker, og Anatol og Natascha Heintz. Men navnet forblir en hemmelighet inntil videre. Vi kan dessverre ikke røpe det latinske navnet før det er publisert i et vitenskapelig tidsskrift.
Forskningsarbeidet har gitt nye detaljerte kunnskaper om morfologi (kroppens bygning), fylogeni (utviklingshistorie) og systematikk (oppdelningen av gruppen i mindre grupper) hos de osteolepiforme fiskene. Sammenligninger mellom ytre og indre strukturer i kroppens bygning hos de forskjellige osteolepiforme fiskene har vist oss nye trender i den morfologiske utviklingen innen gruppen, og kan også gi informasjon om hvordan disse fiskene har levd.
Halefinne av en av fiskene som ble funnet i Tanumformasjonen, Semsvik, Asker. Den tilhører en grein av de såkalte kvastfinnede fiskene. Lignende fossile fisker er også funnet i de øvre karbonavsetningene i Storbritannia.
Disse sammenligningene har også vist hvilke egenskaper og karaktertrekk som er typiske for forskjellige grupper av osteolepiforme fisker og som derfor best kan brukes for å definere undergrupper, arter, slekter og familier av slike.
Basert på morfologiske trekk hos fiskene fra Asker, samt materiale fra Grønland, Tyskland, Baltikum og England, har det blitt opprettet og definert flere nye undergrupper av osteolepiforme fisker.
Forskningen er utført ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo og ved Naturhistoriska Riksmuseet i Stockholm.
Denne saken ble først publisert i GEO 03/12.
