Vulkansk bombe fra utbruddet på Santorini. Foto: Gareth Fabbro / flickr.com
I bronsealderen ble den greske øya Santorini utsatt for et av historiens kraftigste vulkanutbrudd. Forskere tror vulkanen eksploderte med en kraft lik hundrevis av hiroshimabomber i løpet av brøkdelen av et sekund.
Utbruddet utslettet den minoiske sivilisasjonen, og kan ha vært opphavet til myten om Atlantis.
Forskere ved Universitetet i Bergen, med Willem van der Bilt i spissen, har studert de usynlige sporene etter vulkanutbrudd og andre geofarer. Målet er at økt forståelse av omfanget og hyppigheten av de største og farligste utbruddene, vil forbedre vår evne til å beregne risiko for vulkanske katastrofer i fremtiden.
Utradisjonell bruk av røntgen
Forskerteamet har benyttet seg av nye metoder for å komme frem til mer nøyaktige estimater av størrelsen på vulkanutbrudd, nemlig computertomografi (CT).
Dette er en form for røntgen som de fleste av oss vil assosiere med sykehus og kroppslige skader. Metoden er kjent for å frembringe detaljerte bilder av innsiden av kroppen.
– En CT-skanner visualiserer tetthetsforskjeller, for eksempel mellom beinmateriale og et brudd. I vulkanologisk sammenheng, bruker vi CT-skanner til å måle tetthetsforskjellen mellom vulkanske bergarter og luften (porøsitet) mellom disse partiklene. CT-skanninger kan visualisere disse områdene i 3D og utlede informasjon om tetthetsforskjeller i skalaer som er usynlige for mennesker. Dette lar oss estimere størrelsen på tidligere utbrudd med mye større sikkerhet, forklarer van der Bilt.
Med en spesiell CT-skanner fra Earthlab ved Institutt for geovitenskap i Bergen har forskerne klart å telle partikler som har blitt sluppet fra isfjell og oppdaget usynlige vulkanske askemarkører basert på den unike tettheten til disse materialene.
Porer istedenfor partikler
Etter å ha hørt om van der Bilt og kollegers betydningsfulle funn, tok forskere ved GEOMAR i Kiel, Tyskland kontakt og la fram et ønske om å samarbeide.
– Kolleger ved GEOMAR kontaktet meg og spurte om det ville være mulig å bruke de CT-baserte tilnærmingene utviklet av meg selv og kollegene på porer i stedet for partikler for å beregne det hittil dårlig kvantifiserte omfanget av tidligere vulkanutbrudd. Svaret på spørsmålet viste seg å være et rungende ja, hevder van der Bilt.
Studien ble ledet av Dr. Jens Karstens fra GEOMAR.
– Jens er ekspert på tolkning av seismiske data og har tidligere brukt slik informasjon til å beregne volumet av vulkanutbrudd. I studien som vi utførte sammen, var han ivrig etter å få fram et uavhengig estimat basert på geologisk informasjon, nemlig vulkanske avsetninger i sedimentkjerner. Dette var hovedfokuset for arbeidet som ble utført med CT-skanneren ved UiB GEO, som ble ledet av meg, forteller van der Bilt.
I studien valgte Karstens og van der Bilt å undersøke en av de mest kjente vulkanske katastrofene i menneskehetens historie, det minoiske utbruddet som ødela Santorini-øya og skapte en tsunami som oversvømte bosetninger langs kysten i hele det østlige Middelhavet.
Forskningen ble publisert i Nature Communications, noe van der Bilt er svært fornøyd med, ettersom håpet er at funnene skal nå ut til et bredt publikum, der ulike disipliner spiller en viktig rolle i å verne om samfunnet.
Geofareforskeren kommer ikke til å fokusere utelukkende på berømte vulkankatastrofer i sin videre forskning.
– Det er mange flere katastrofale utbrudd fra fortiden som kan begrenses bedre ved å bruke vår CT-baserte tilnærming. Jeg ser frem til å gjøre det fremover, og jeg håper dette arbeidet vil redefinere hvordan vulkanfare vurderes, avslutter Willem van der Bilt.
