Ny storsatsing i Polhavet

Under GoNorths siste tokt i 2024, seilte FF Kronprins Haakon inn i Independencefjorden nord på Grønland, en fjord som knapt har blitt utforsket i moderne tid. Foto: Daniel Albert, GoNorth / SINTEF

Polhavet 2050 er navnet på Norges nye storsatsning for polarforskning. 26. august annonserte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringen setter av én milliard kroner over ti år (2026 – 2036) til prosjektet, som skal gi svar på hvordan et smeltende Polhav påvirker verden.

– Om få tiår risikerer vi at Polhavet er isfritt. Da må verden og Norge være forberedt. Gjennom Polhavet 2050 tar Norge lederskap globalt. Vi er et landslag av dyktige fagfolk som vil sørge for at verden får livsviktig kunnskap om konsekvensene av at Polhavet – verdens fryseboks – smelter, uttaler Jørgen Berge, prorektor for forskning og utvikling ved UiT Norges arktiske universitet og styreleder i Polhavet 2050.

Polhavet 2050 tar over stafettpinnen og bygger på erfaringene de avsluttede programmene Arven etter Nansen, som drev forskning på marint klima og økosystem i Barentshavet, og GoNorth, som fokuserte på geologien og den fast jords fysikk i Arktis..

Økt innsats i senere år

Norge er en av fem randstater rundt Polhavet, et basseng over fire ganger større enn Middelhavet. Siden FNs kontinentalsokkelkommisjon i 2009 godkjente Norges krav om en utvidet sokkel halvveis til Nordpolen fra Svalbard, har landet styrket sin rolle som polarnasjon.

Til tross for vår geografiske posisjon, har vitenskapelig aktivitet i Arktis lenge vært begrenset. De seneste årene har vi imidlertid økt innsatsen, ikke minst med GoNorth og Arven etter Nansen.

GoNorth gjennomførte tre tokt i perioden 2022 – 2024, og har gjennom disse samlet inn et vell av geologiske, geofysiske, oseanografiske, miljø- og isdata i lite utforskede områder. Disse dataene kan blant annet nyttiggjøres i Polhavet 2050s ambisjoner om å løse noen av Arktis’ naturvitenskapelige gåter.

Polhavet som et helhetlig system

Prosjektet samler 18 ledende institusjoner i et tverrfaglig konsortium. Forskningen vil spenne over klima, økosystemer, geopolitikk, havrett og teknologi, organisert i seks temaer som utforsker alt fra ekstreme hendelser til bærekraftig forvaltning.

Målet er å forstå Polhavet som et helhetlig system – fra havbunnen, gjennom vannsøylen og isen, til atmosfæren – og hvordan dette systemet endres av global oppvarming.

Prosjektet skal kartlegge hvordan et isfritt Polhav åpner for økt menneskelig aktivitet, som shipping, fiskeri og ressursutvinning, og hvilke risikoer dette medfører. Forskerne vil også vurdere om dagens forvaltningsregimer er robuste nok til å håndtere et «blått» Polhav, og gi kunnskap som kan veilede politiske og økonomiske beslutninger.

Det isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon regnes som sentral infrastruktur for de kommende forskningsaktivitetene. Programmet skal også bruke andre fartøy, samt teste og ta i bruk ny teknologi for autonom og satellittbasert datainnsamling, KI-teknologi og avanserte modeller.

Regjeringen vil samarbeide med Norges forskningsråd for å utforme satsingens rammer. I tillegg til statlige midler, bidrar institusjonene med tokt-tid, laboratoriekapasitet og forskerstillinger, noe som forsterker prosjektets slagkraft.

Aktiv tilstedeværelse og internasjonalt samarbeid

Et isfritt Polhav kan føre til økt ferdsel, ressursutvinning og geopolitiske spenninger, i tillegg til endringer i klima og økosystemer.

Prosjektet forsterker Norges tilstedeværelse i Arktis, med Svalbard som en nøkkelbase for feltarbeid, og ruster oss til å møte både miljømessige og sikkerhetspolitiske utfordringer.

Polhavet 2050 ledes av et nasjonalt konsortium, styrt av en eiergruppe med ledere fra alle 18 deltakende institusjoner, et styre med representanter fra syv av dem, og en arbeidsgruppe som sikrer bred involvering.

Samtidig legger prosjektet opp til omfattende internasjonalt samarbeid. Polhavet 2050 vil bidra til FNs tiår for havforskning, Synoptic Arctic Survey (SAS2030) og det internasjonale polaråret 2032–2033. Et internasjonalt vitenskapelig råd, med eksperter fra sentrale aktører i Arktis, vil sikre samarbeid med andre nasjoner, ikke-statlige organisasjoner og industri for å fremme et helhetlig og inkluderende perspektiv.