Ny kunnskap om Rogalandgruppen har blitt samlet i en stratigrafisk guide.
Rogalandsgruppens stratigrafi, av tidlig paleocen til tidlig eocen alder, i den norske delen av Nordsjøen, har vært gjenstand for revisjon. Nye brønndata og ny seismikk har gitt ny kunnskap om litologi, biostratigrafi, kildeområder, geografisk fordeling og terminologi. Dette har gitt som resultat at Rogalandgruppen nå omfatter 4 formasjoner (formations) og 15 ledd (members). Formasjonene er dominert av finklastiske sedimenter, mens leddene er sand-dominerte med til dels gode reservoaregenskaper.
Første del av dette heftet gir en presis introduksjon til Rogalandsgruppen. Interessen for enheten knytter seg selvsagt til at det er gjort mange små og tore funn av olje og gass i sandsteiner tilhørende denne gruppen, hvorav de to siste stammer fra 2007. Det aller første oljefunnet på norsk sokkel, i brønn 25/11-1 ble også gjort i sandsteiner tilhørende Rogalandsgruppen (GEO 07/2009; «Med sunt bondevett»).
Kartene over de 4 leirsteinsformasjonene (Våle-, Lista-, Sele- og Balderformasjonen) med de 14 sandsteinsleddene gir svært god oversikt over avsetningshistorien. For de av oss som er interessert i hvordan fastlandet ble erodert ned til det man tror var et peneplan i begynnelsen av tertiær, er det interessant å merke seg at Den vestre gneisregionen har vært kildeområde gjennom (minst) 15 millioner år, i tillegg til landområdene vest for Nordsjøen. Det skulle vært interessant å høre hva ekspertene mener om hva slags relieff kildeområdet kan ha hatt, og hvor langt sedimentene har blitt fraktet før de ble avsatt i Nordsjøen.
Andre del av heftet er en detaljert beskrivelse av gruppen, formasjonene og leddene, hvorav flere av leddene er definert for første gang, noen er omdefinerte, mens de resterende har en lang historie å vise til. Hver formasjon og hvert ledd følges av en detaljert beskrivelse som inkluderer – følg med – bakgrunn, typebrønn, referansebrønner, beskrivelse, tykkelse, loggkarakter, seismisk karakter, alder, biostratigrafi, korrelasjon og inndeling, geografisk utbredelse, avsetningsmiljø og om det er gjort funn i den omtalte enheten.
Seismisk amplitudekart av en seismisk markør i Seleformasjonen. Vi ser det submarine viftesystemet i Hermodleddet i kvadrant 25, hvor blant annet Balder-feltet ligger. Jan Erik Lie i Lundin Norway har bladd gjennom tusenvis av satellittkart over planeten Mars og funnet tilsvarende avsetningssystemer som han tror skyldes strømning av fluider. Det kan altså se ut som om tyngdekraften også er bestemmende for avsetningsprosessene på den «røde planeten». Illustrasjon: Lundin Norway
Internettsiden www.nhm2.uio.no/norlex gir en interaktiv, digital versjon av studiet som ligger til grunn for dette heftet, og her er det lenker til brønndata, biosonering og kjernearkiv.
Den nye stratigrafiske guiden for Rogalandsgruppen bærer preg av at det er et meget grundig arbeid som ligger bak. All honnør til forfatterne.
Denne saken ble først publisert i GEO 07/13.
