Jordskjelvfare kan presenteres på forskjellige måter. Disse kartene viser årlig sannsynlighet for skjelv med magnitude 4,5 eller høyere. Illustrasjon: Lindholm med flere, 2025
– Mange entreprenører har allerede spart millioner av kroner, fremholder Volker Oye, seismolog og avdelingsleder ved NORSAR.
Oye er blant forfatterne av en vitenskapelig artikkel som nylig ble gitt ut i tidsskriftet Journal of Seismology. Artikkelen presenterer et oppdatert kunnskapsgrunnlag vedrørende jordskjelv og jordskjelvfare i Norge.
Nord-Europa er ikke et spesielt jordskjelvutsatt område. Allikevel er den seismiske aktiviteten i Norge høyere enn i andre nord-europeiske land, Island unntatt.
Dette vet ikke minst byggentreprenørene, som i henhold til god byggeskikk og etablerte forskrifter må ta høyde for at nye bygninger må tåle rystelser av en viss styrke.
Kunnskapsgrunnlaget som har styrt hvordan norske bygninger skal jordskjelvsikres, har lenge vært en studie som ble gitt ut av NORSAR og Norges Geotekniske Institutt i 1998. Den nye publikasjonen, som inkluderer 20 nye år med jordskjelvregistreringer (til og med 2018), data av høyere kvalitet og bedre modeller for beregning av skadepotensial, er derfor et stort steg fremover for både byggebransjen og for samfunnet.
Relevante brukere fikk tilgang på de nye dataene allerede våren 2020 gjennom NORSARs tjeneste Soneringskart. Portalen gir enkel tilgang til den seismiske dimensjoneringen for små og store byggeprosjekter i henhold til den europeiske standarden Eurokode 8.
Skjelvbildet uendret, men faren nedjustert
– Hovedtrendene er de samme som før, poengterer Oye, og viser til at de fleste (og største) jordskjelv i Norge opptrer innenfor fem hovedområder.
Disse sonene er Osloriften, Vestlandet, grabenstrukturene i den nordlige delen av Nordsjøen, Nordlandskysten og Eggakanten, samt hele midthavsryggen inkludert Svalbard.
Men selv om det nye arbeidet hverken har påvist nye soner eller opp- eller nedjustert den seismiske aktiviteten blant de kjente sonene i nevneverdig grad, gir den nye jordskjelvkatalogen et mer detaljert bilde som er statistisk mer robust.
– Ikke minst har vi hatt tilgang på mye mer datakraft enn vi hadde for studien fra 1998. Det betyr at vi har kunnet kjøre flere modeller parallelt og sannsynlighetsvektet dem, i stedet for å være nødt til å velge en eller to modeller og være låst til antakelsene innenfor dem.
– Unknown unknowns har blitt til known unknowns – vi forstår usikkerhetene bedre, fastslår seismologen.
Med lavere grad av usikkerhet i soneringskartet, reduseres også behovet for hvor kraftige skjelv og hvor stort skadepotensial byggebransjen må ta høyde for. Som nevnt har NORSAR allerede fått bekreftet besparelser i millionklassen basert på dette, men potensialet fremover er langt større.
Da det nye soneringskartet først ble lansert, fikk Multiconsult i oppdrag av NORSAR å utarbeide en rapport for å beregne hvilke besparelser det kunne lede til i de kommende årene.
Rapporten fra 2020 konkluderte blant annet med at mange samfunnskritiske bygg- og anleggsprosjekter kan spare fra tre til ti prosent av byggekostnadene. Til sammen kan byggebransjen og storsamfunnet spare milliarder av kroner, hevdet Multiconsult, med basis i vedtatte og planlagte relevante prosjekter for godt over 100 milliarder kroner.
Fast fjell veier positivt
Et annet viktig grep som har bidratt til redusert beregnet skadepotensial sammenliknet med 1998-grunnlaget, er en mer korrekt modellering av Norges berggrunn. For i europeisk sammenheng er Norge annerledeslandet.
– Norge har veldig lite løsmasser. Grunnfjellet står mange steder opp i dagen eller er dekket av kun et tynt lag av sedimenter.
Årsaken skriver seg tilbake til de siste istidene da isbreene nådeløst – og i flere omganger – brøytet bort det meste av grus, sand og leire.
Konsekvensen er at den norske grunnen er mer preget av fast fjell, som skjærbølger (rystelser) reiser raskere gjennom enn løsmasser. Dette har betydning for hvor mye et gitt skjelv får grunnen – og bygninger – til å riste. Liten tilstedeværelse av løsmasser gir generelt mildere skjelv.
– Gjennomsnittet (Eurokode 8) er 800 meter per sekund skjærbølgehastighet, men for den norske berggrunnen er 1 200 m/s, og mange steder enda raskere, en mer riktig parameter. Dette har vi nå tatt høyde for, og resultatet er at skjelv kan ventes å påføre mindre rystelser på bygninger enn hva tidligere beregninger har vist, forklarer seismologen.
Om du vil oppleve jordskjelv i Norge …
– Da bør du reise til Svalbard, opplyser Oye.
Det nye kartet har for første gang inkludert skjelvregisteringer og fareanalyse for Svalbard. Hyppigheten av skjelv er høyere på øygruppa i nord enn noe sted på fastlandet.
Seismologen understreker imidlertid at risikoen er lav. Det er lite bygningsmasse og en liten befolkning på Svalbard, og sannsynligheten for ødeleggelser, økonomisk skade eller tap av liv er ifølge Oye next to nothing.
Men lokalbefolkningen kan altså oppleve rystelser i jordskorpen med jevne mellomrom. Det er ikke overraskende, all den tid Svalbard ligger tett inntil Knipovichryggen i vest, der den seismiske aktiviteten er omfattende. Kartene viser at både hyppigheten og magnituden av skjelv langs ryggen er høy.
Den observante kartleser vil legge merke til en samling av jordskjelv i Storfjorden øst for den sørlige delen av Spitsbergen (se kartet lenger opp i saken). 21. februar 2008 rystet et skjelv med anslått styrke på 6,1 Storfjorden. Skjelvet er dermed blant de kraftigste som er registrert i Norge. Ifølge Oye regnes de påfølgende skjelvene i Storfjorden som etterskjelv etter 2008-hendelsen. Som for de fleste skjelv i Norge, ble skjelvet utløst langs gamle forkastningssoner.
Mangler data
Jordskjelvkatalogen rommer nærmere 34 000 registreringer av jordskjelv med magnitude på 3,0 og høyere i tidsrommet 1657 – 2018. Disse er basert på både norske og internasjonale registreringer. De fleste skjelv måles på flere stasjoner, og i Norge er det Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk (NNSN: Universitetet i Bergen og NORSAR) som gjør seismiske målinger fordelt på flere titalls målestasjoner.
Oye understreker at NORSAR har et godt samarbeid med Universitetet i Bergen, og at de sammen bidrar til produksjonen av en felles katalog for jordskjelvregistreringer.
Artikkelforfatterne legger likevel ikke skjul på at de helst skulle hatt et enda større datagrunnlag. De skriver: «The most significant problem with the catalogue is simply the sparsity of the historical data» og at “The authors are very aware of the difficulties establishing seismic hazard results for long return periods with basis of short catalogues”.
Norge fikk sin første seismograf ved Bergen Museum i 1905 i etterkant av det store skjelvet som rystet Oslo i 1904. Det er likevel først i nyere tid (særlig fra ca. 1980) at omfanget av registreringer har økt betydelig.
De fleste jordskjelv som har forekommet i Norge de seneste århundrene er altså ikke med i katalogen, og formodentlig kan det inkludere noen kraftige. Følgelig er ikke katalogen fullt og helt representativ for hvilket potensial den norske berggrunnen har til å generere skjelv.
Usikkerheten er fortsatt stor – men like fullt lavere enn tidligere. Det statistiske grunnlaget blitt mer robust, samtidig som implementeringen av flere modeller og et mer korrekt bilde av hvordan den norske berggrunnen rystes av skjelv har ledet til et oppdatert (og redusert) risikobilde.
Den største gevinsten er kostnadsbesparelser for nye bygg, men også miljøfordeler i form av redusert materialbruk og et lavere karbonavtrykk.
Vi håper at den fritt tilgjengelige publikasjonen også kan utløse mer forskning som på sikt kan gi bedre forståelse av jordskjelv og hvordan vi kan statistisk sett forutsi dem i tid og rom. For der har vi fortsatt en lang vei å gå.
