Norges Geotekniske Institutt har utviklet metoder og verktøy for å vurdere risiko for setningsskader i forbindelse med byggeprosjekter. Milliarder kan spares.
Setningsskader i forbindelse med byggearbeidet koster årlig milliarder av kroner. Foto: NGI
Setningsskader forårsaket av byggegroper og andre grunnarbeider koster samfunnet milliarder av kroner hvert år.
– I den norske bygg- og anleggssektoren alene anslås det at skader forårsaket av grunnarbeider medfører kostnader på 13 milliarder kroner hvert år, sier Jenny Langford, seniorspesialist ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) og prosjektleder for forsknings- og utviklingsprosjektet BegrensSkade i en sak på ngi.no.
NGI tok initiativet til BegrensSkade etter Bjørvikautbyggingen i 2012. Målet var å innhente kunnskap og forbedre metoder for etablering av byggegroper og fundamentering av bygninger.
LES OGSÅ: Innsynkingen i Bjørvika
– Resultatene var så gode at Forskningsrådet mer enn doblet bevilgningene til oppfølgeren, BegrensSkade II, sier Langford.
Blant partnere i prosjektet finner vi Statens Vegvesen.
– Vi har sett at det kan være utfordringer knyttet til byggegroper i tettbygde strøk. NGIs initiativ dekket et behov vi hadde for å komme oss flere steg videre. I sum har prosjektet oppfylt våre forventninger, både med tanke på å forbedre utstyr og prosedyrer for mer skånsom boring, sier Frode Oset, sjefingeniør i Statens Vegvesen.
Oset trekker blant annet frem Byggegropveilederen i denne sammenheng.
LES OGSÅ: Ser bevegelser fra 800 kilometers høyde
NGI har også utviklet en modell som kartlegger hvor utsatte bygg i tilknytning til et byggeprosjekt er. Resultatene viser at bygg så langt unna som 2-300 meter kan være utsatt for skader.
I dag må privatpersoner som opplever at byggeprosjekter påfører boligen deres setningsskader, selv påvise årsak. Skadene kan oppstå mange år etter at byggearbeidene er utført, noe som kan gjøre det vanskelig å påvise årsakssammenheng.
Verktøyet er basert på geografiske informasjonssystemer og det er lagt inn tilgjengelig informasjon om grunnforhold og bygninger og om byggene er pelet eller fundamentert på løsmasser.
Bildet viser modellen som kartlegger hvor utsatte bygg i tilknytning til et byggeprosjekt er. Illustrasjon: NGI
Ved et tastetrykk er det dermed mulig å få vurdert setninger for hjørnepunkter på bygninger og kartlagt skaderisikoen som følge av byggearbeidene og ved hjelp av fargekode klassifisere faregrad. Dermed er det mulig tidlig i prosessen å vurdere risikoen for den eksisterende bebyggelse og behov for mer skånsomme metoder og tiltak, samt merkostnader for disse.
– Vi har testet ut verktøyet på to prosjekter hvor vi har data om hvordan setningene utviklet seg i ettertid. Resultatene viser at modellen treffer godt, sier Langford.
Fokuset hos NGI og partnerne er nå å informere og lære bransjen hvordan det er mulig å unngå setningsskader. Det skal gjennomføres et kurs for hele bransjen i risikohåndtering. Da skal de nye verktøyene i BegrensSkade presenteres.
