De rosa områdene viser sannsynlige svakhetssoner i berget. Dette er nyttig informasjon for entreprenører. Kilde: NGU
Da vindturbinene i Okla vindkraftverk i Stad kommune skulle bygges i 2021, støtte utbyggeren Falck Renewables Vind på et uventet problem. De fant ikke fast fjell.
Det viste seg at grunnfjellet under det øverste laget av morenematerialet var dypforvitret (omvandlet) til blokker og løsmasser, som ikke egner seg som fundament for turbiner.
Denne saken eksemplifiserer viktigheten av god kunnskap om grunnforholdene, og tilstedeværelsen av dypforvitring/svakhetssoner i grunnen for entreprenører som skal bore/drive i fjell.
Nå har Norges geologiske undersøkelse (NGU) sammen med Statens vegvesen utarbeidet et aktsomhetskart som kan fungere som et hjelpemiddel ved planlegging av blant annet tunneler og fjellhaller.
Kartet, som er tilgjengelig på det nasjonale nettstedet for kartdata i Norge Geonorge, dekker kystområdene i Sør-Norge og store deler av Midt-Norge.
Vikas Chand Baranwal, NGU-forsker og faglig ansvarlig, forteller i en sak på ngu.no at kartet er basert på tolkning av magnetiske data fra fly og helikopter inn i digitale terrengmodeller.
Kartet omfatter fire klasser: sannsynlige svakhetssoner i fjell, mindre sannsynlige svakhetssoner, ikke påviste svakhetssoner og områder der tolkningen er usikker.
– Dersom datasettene viser lave verdier, kan det indikere soner som kan forårsake problemer både under anleggsfasen og etter at utbyggingen er ferdig, sier Baranwal i saken.
De dypforvitrede bergartene i landet vårt er et resultat av at Norge tidligere (i trias og jura) har ligget på sydligere breddegrader og hatt et varmt og fuktig klima.
Over millioner av år førte den tropiske forvitringen til at flere titalls og opp til hundretalls meter med harde, krystallinske bergarter ble omdannet til «råttent» materiale bestående av reststeiner (blokker) og løsmasser som leire, sand og grus. Rester av disse forvitringsmassene har ofte blitt tatt for kvartære løsmasser og brukt som lokale sand- og grustak.
geoforskning.no: Strandflaten – rester fra et tropisk klima
– Etter forvitringsprosessen ble det omvandlede materialet bevart under sedimentære bergarter i jordens middelalder og som i stor grad ble erodert vekk ved senere istider. Resultatet er at vi i dag sitter igjen med dypforvitring i soner i berggrunnen. Dette er gjerne områder med dårlig stabilitet, forklarer seniorforsker Odleiv Olesen til ngu.no.
