Aktive skorsteiner ved Fåvnefeltet på Mohnsryggen spyr ut varmt, mineralrikt vann fra undergrunnen. Skorsteinene er farget gulbrune av bakterier som lever av å oksidere jern. Foto: Senter for dyphavsforskning
Dette er et utdrag av artikkelen «Malmfabrikkene på havets bunn» som kan leses i sin helhet i GEO 2023 (kan bestilles her).
Les del 1, 2 og 3 av artikkelen her:
Avdekker hydrotermiske kilder på havets bunn
Den midtoseaniske spredningsryggen strekker seg 65 000 km gjennom verdenshavene og er verdens desidert lengste fjellkjede. Om lag fem prosent av denne fjellkjeden ligger i norske farvann (økonomisk sone) og omfatter i hovedsak Mohns- og Knipovichryggene mellom Jan Mayen og Svalbard.
Ryggene markerer hvor havbunnsplatene skiller lag. Spredningen gjør det mulig for varme masser fra mantelen å bevege seg oppover mot havbunnen, og resultatet er høy vulkansk og hydrotermisk aktivitet.
Den hydrotermiske aktiviteten kan i noen tilfeller observeres på havbunnen i form av varme kilder der kokhett, mineralrikt vann strømmer ut av skorsteiner og sprekker, men også gjennom sedimenter.
Av norske forskningsmiljøer er det Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen (UiB) som har best kjennskap til disse varme kildene. De har stått bak oppdagelsen av en rekke av de vi kjenner til i dag.
Sollys kan trenge om lag 100 meter ned i vannkolonnen og utgjør sonen der primærproduksjonen finner sted (den eufotiske sonen). I denne sonen konverteres sollys til energi ved hjelp av fotosyntese.
Det finnes selvfølgelig også liv i dypere deler av havet, men dette livet er avhengig av maten som synker ned fra primærproduksjonssonen.
– Organismer som dør og synker, blir gradvis spist opp på veien nedover. Det er svært lite «mat» som når ned til 3 000 meters dyp, og derfor er det veldig sparsomt med liv der. Noen bruker begrepet «ørken» om dyphavene, opplyser Rolf Birger Pedersen, professor og leder for Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen (UiB).
Men da forskerne oppdaget Lokeslottet i 2008, så de også en «oase av liv» som aldri tidligere hadde fått lys på seg.
– Mikroorganismer utnytter stoffene som de varme kildene fører med seg opp til havbunnen gjennom kjemosyntese. De kan oksidere jern, metan og andre elementer og skaffe seg energi gjennom elektronoverføringen som da finner sted.
Pedersen sammenlikner prosessen med den som finner sted når vi selv spiser mat. Vår mat er i stor grad karbonbasert. Litt forenklet oksideres karbonet i kroppene våre til karbondioksid som vi så puster ut. Slik oksidasjon utfører også bakteriene i dyphavet, men de kan altså gjøre det samme med ulike metaller og gasser.
– Mikroorganismene står for primærproduksjonen ved disse varme kildene. De gir livsgrunnlag for større organismer som kan leve i symbiose med mikroorganismene, eller som kan beite på dem.
De største organismene UiB-forskerne har sett ved hydrotermiske kilder er krabber og reker.
Deep Sea Minerals 2023
Licence to Operate - Securing Minerals for the Green Shift - Technology & Innovation
Bergen 5. – 7. desember 2023
Mer informasjon om konferansen
Oasene er ikke spesielt store. De eksisterer i umiddelbar nærhet av der utstrømmingene finner sted. For Lokeslottet er det snakk om et areal på et par hundre meter i lengde og bredde, tilsvarende noen få fotballbaner. I andre områder der utstrømmingen er diffus, kan oasene ha en utbredelse flere ganger større.
Åpningsprosessen skrider frem
I fjor høst la Olje- og energidepartementet (OED) frem den etterlengtede konsekvensutredningen (KU) vedrørende undersøkelse og utvinning av dyphavsmineraler på norsk sokkel (geo365.no: «Et stort skritt fremover for havbunnsmineraler»).
Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen, som presenterte utredningen under GeoPublishings konferanse Deep Sea Minerals 2022, uttrykte klart at departementet ser på utredningen som et viktig beslutningsgrunnlag for den videre åpningsprosessen.
OED forklarer i høringsdokumentet at åpningsprosessen legger til rette for videre kunnskapsinnhenting slik at eventuell fremtidig utvinning kan gjøres med akseptabel grad av miljøpåvirkning.
Regjeringen la 20. juni en melding frem for Stortinget vedrørende åpning.
Oasene blir ikke rørt
Det er ikke grunn til å tro at de aktive hydrotermiske kildene vil regnes som mål for eventuell leting og utvinning.
For det første er det biologiske mangfoldet og den totale biomassen betydelig større ved aktive kilder enn ved inaktive kilder. Konsekvensutredningen forteller oss at fysisk fjerning av aktive sulfidsystemer lokalt har «store» konsekvenser for habitat og fauna. Ved inaktive sulfidsystemer er den lokale konsekvensen for samme prosess anslått til «liten».
For det andre påpeker konsekvensutredningen at de aktive skorsteinene er unge habitater der det foregår aktiv utfelling og avsetning av metaller, og det antas derfor at disse områdene rommer begrensede mengder kommersielt interessante mineraler, sammenliknet med inaktive kilder. Forekomstene er under utvikling.
For det tredje har selskapene selv kommunisert at deres interesse ligger i de fossile forekomstene. Under konferansen Deep Sea Minerals 2022 uttalte flere av de norske leteselskapene at de ikke har planer om å drive leting eller utvinning ved aktive sulfidforekomster, både av hensyn til miljøpåvirkning og grunnet tekniske utfordringer ved å operere i områder med svært høye vanntemperaturer.
Regjeringen bekreftet da de la frem stortingsproposisjonen at det ikke vil bli mulig å få utvinningstillatelse ved aktive kilder.
Det er altså de inaktive, utdødde forekomstene som er aktuelle om det åpnes for leting og eventuelt utvinning i norske farvann. Disse kan potensielt representere store verdier – og mange nye arbeidsplasser – for det norske samfunnet. Ikke minst kan de utgjøre et viktig bidrag til det grønne skiftet da mange av metallene vi finner i sulfidforekomsten er de samme som etterspørres for grønn energi og elektrisk mobilitet.
Dette er et utdrag av artikkelen «Malmfabrikkene på havets bunn» som kan leses i sin helhet i GEO 2023 (kan bestilles her).
