Dronebilde av lavadeltaet på La Palma. Varm lava renner over klippene og ned i havet. Bildet ble tatt i desember 2021. Foto: Sverre Planke
13. desember i fjor, etter nærmere tre måneder med kontinuerlig vulkanutbrudd, var det slutt. Innbyggerne på La Palma kunne trekke et lettelsens sukk. Utbruddet var det lengstvarende vi kjenner til på den spanske kanariøya og det første på 50 år (siden 1971).
Etter at vulkanen Cumbre Vieja på den sørlige delen av øya brøt ut 19. september i fjor, har mer enn 7 000 mennesker måtte evakuere. Hjem, plantasjer og infrastruktur gikk tapt eller ble skadet som følge av lavastrømmen og askenedfallet.
Lavastrømmen slukte alt på sin vei mot havet i vest – biler, hus, svømmebasseng og veier. Totalt har den dekket godt og vel 12 km2, ifølge det europeiske satellittsystemet Copernicus.
De melder også at nesten 3 000 bygninger («built-up structures») og 92 km med veier har blitt ødelagt. Enkelte steder har askelagene en høyde på opptil 20 meter, og ødeleggelsene skal ha kostet 900 millioner euro.
Ifølge den spanske radiokringkasteren Cadena SER skal én person ha omkommet som følge av utbruddet.
Forskere strømmet til
I løpet av månedene utbruddet vedvarte, strømmet forskere til øya for å observere og lære mer om dynamikken til vulkanutbrudd.
Blant disse var en gruppe norske forskere fra Volcanic Basin Petroleum Research (VBPR) og Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) og Senter for studier av jordens fysikk (Njord) ved Universitetet i Oslo (UiO).
De besøkte ferieøya 9. januar, nesten én måned etter at utbruddet hadde stoppet.
– Den størknede lavaen var ennå ikke helt avkjølt. Jeg kunne holde hånden min over og kjenne varmen sige opp. Når vi skuet over lavastrømmen, kunne vi se at lufta dirret, slik du for eksempel ser over en mørk asfaltert vei en varm sommerdag, forteller Marija Plahter Rosenqvist, forsker ved Njord.
Sammen med Sverre Planke (VBPR og CEED), Peter Betlem (Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)) og Dougal Jerram (CEED) hadde hun reist til La Palma først og fremst for å studere lavastrømmen som nå fremstår som et arr på den sørvestlige delen av øya.
Lava dannet nytt land
– Ikke minst ville vi se området der lavaen hadde truffet havet. Her har det blitt dannet nytt land i form av et lavadelta.
Hun forteller at lavadeltaet spesielt er av interesse for VBPR og Sverre Planke, som i godt og vel 20 år har utforsket de magmatiske bergartene i Norskehavet.
Norskehavet er kjent for sine utbredte, kilometer-tykke vulkanske bergarter. Vulkanismen kan settes i sammenheng med dannelsen av Atlanterhavet for om lag 55 millioner år siden der store mengder magma (basalt) ble presset opp og avsatt på og under havbunnen mellom Norge og Grønland.
LES OGSÅ: Borer ned i gammel lava
Basaltlagene er av stor vitenskapelig verdi fordi de gir innsikt i den geologiske historien i vår del av verden og hvordan den faste jord, havet, atmosfæren, kryosfæren og klimaet virker sammen.
Bergartene er også av interesse for petroleumsindustrien fordi store mengder olje og gass kan eksistere i og under basalten eller de kan brukes til permanent lagring av CO2. Prospektive områder kalles gjerne sub-basalt.
– Vi finner lavadeltaer flere steder i verden. I Norskehavet finner vi dem langs Vøringskrenten som utgjør grensen mellom kontinental og oseanisk skorpe, sier Rosenqvist.
Hun påpeker at kartleggingen av lavadeltaer er nyttig for generell geologisk forståelse og for klimaforskning.
– Et slikt delta dannes der en lavastrøm møter havet. Deltaet forteller oss altså hvor kystlinjen lå tilbake i tid, den såkalte paleokysten.
For forskerne har det også vært av interesse å se hvordan lavadeltaet utvikler seg over tid. Nå er det ferskt, men i månedene og årene som kommer vil det bli omformet og erodert av vær og vind. Trolig vil det også gå ras fra deltaet og ned i dypere havområder.
Njord-forskerne Rosenqvist og Betlem jobber på sin side med lagring av CO2 i vulkanske bergarter. De har derfor hatt stor nytte av å kunne studere «ferske» lavabergarter i felt i tre dimensjoner.
Den siste «sydenturisten», Dougal Jerram, er tilknyttet CEED, og er dessuten en kjent geolog i Storbritannia. Han har vært å se i flere BBC- og National Geographic-dokumentarer, og har også skrevet bøker relatert til vulkanisme.
Frakter bort aske i lastebiler
– Det føltes sprøtt å oppleve ødeleggelsene på nært hold. Det virket som at jeg befant meg på en byggeplass. Det kjørte stadig lastebiler forbi lastet med aske.
Rosenqvist så bolighus og restauranter som var nær dekket av lava. Det samme med veier. Høyspent- og vannledninger var ødelagt. Trær var brent.
– Jeg husker spesielt godt bilen. Den var delvis smeltet og lå som et vrak i lavastrømmen. Et annet minne er asken. Enkelte steder lå den én til tre meter tykk. Den dekket hus, hager og veier. Noen steder hadde de ryddet bort asken, men problemet er at ny aske raskt kan bli feid inn med vinden. Det kommer til å være et problem for innbyggerne lenge.
De fire forskerne er fornøyde med reisen. Foruten hundrevis av bilder i felt (inkludert dronebilder og termiske fotografier), har de også samlet inn prøver av lavaen.
Med dette materialet kan de gjøre modelleringer av hvordan vulkanutbruddet utviklet seg. Planke og Jerram besøkte dessuten La Palma mens utbruddet fortsatt var i gang i oktober og desember, og de har også planer om å reise tilbake senere i år.
Bildene over og under gir et innblikk i utbruddets omfang, ødeleggelser og kuriositeter.
