– Å lete etter olje er som detektivarbeid, med en moderat oppklaringsprosent, sier mangeårige letesjef for Equinor og petroleumsgeolog Tom Dreyer i ukens episode av Geologisk Rapport.
Dreyer er i dag letesjef for nordlige deler av Nordsjøen. Her har teamene hans gjort over 20 drivverdige funn siden 2007. Når de skal forsøke å treffe på olje og gass 4-5 km under havbunnen, er det mellom 15 og 40 prosent sjanse for å gjøre et funn.
– Det gjør at det selvsagt blir en del skuffelser, men vi husker jo suksessene best.
Nærfeltsleting som gjelder
Første fase i letearbeidet baserer seg på innsamling av seismiske data av undergrunnen for å identifisere antydninger til såkalte feller der oljen og gassen blir «fanget», og som helst bør være store nok til å være kommersielt interessante.
Når oljeleterne har definert en felle, og et mulig reservoar, har de fått på plass de faktorene som må til for å få dannet et prospekt.
– Slike prospekter har vi tusenvis av i Nordsjøen, av varierende kvalitet, påpeker Dreyer.
Beslutningen om man går videre med prospektet og leteprosessen er basert på de økonomiske forutsetningene.
– Hvis man er langt fra eksisterende infrastruktur, koster det mye å få lønnsomhet i funnene. I tillegg er størrelsen på reservoaret svært viktig. I dag gjør vi leting som er i nærheten av allerede eksisterende infrastruktur. Det gir et relativt lavt CO2-avtrykk sammenlignet med andre plasser i verden.
Når dette er kartlagt, er tiden inne for leteboring.
Live-stream fra borehullet
Når det gjøres boring i letebrønn kan dette følges direkte fra mobiltelefonen, nettbrett og PC, noe som er nytt for de siste årene. Det som indikerer funn, er at brønnen påtreffer noe annet enn vann i porerommene i lagene under havbunnen.
– Da vil motstanden i bergarten øke. Olje og gass har større motstand enn vann. Vann leder enkelt elektrisitet, det gjør ikke olje og gass, forklarer letesjefen.
Dersom det er grunn til å tro at et funn er på gang, tar man en kjerneprøve.
Utblåsning
Bores det med for lavt trykk i selve brønnen og trykket utenfor er høyere, kan det forekomme en utblåsning.
– Slike utblåsninger er det vi frykter mest, derfor borer vi forsiktig og sørger for å balansere trykket i formasjonen rundt borehullet med det trykket man har inni selve hullet.
Ved utblåsninger kommer olje og gass opp til overflaten. Slike utblåsninger har ifølge Dreyer ikke forekommet på mange år. På 70-tallet opplevde vi et par slike hendelser, dette har blant annet blitt skildret i sesong 2 av TV-serien «Lykkeland».
Et funn kan kreve flere boringer
Etter 2018 har det blitt boret 15-20 letebrønner i nordlige deler av Nordsjøen. Omtrent halvparten av disse har inneholdt drivverdige forekomster av olje eller gass. Men for å avgjøre hvor stort funnet er, må det bores avgrensningsbrønner.
– Er funnet stort og strekker seg over for eksempel 10-12 km2, så trengs det flere brønner for si hvor stort funnet faktisk er. Eksempelvis hadde det store Johan Sverdrup-funnet i 2012 hele 17 slike avgrensningsbrønner, forklarer Dreyer.
Selv om Tom Dreyer er letesjef i Equinor med ansvar for den nordige delen av Nordsjøen, er han opptatt av energibalanse, og mener vi må få mer og mer fornybare energikilder inn i energimiksen. I ukens episode av «Geologisk Rapport» kan du høre hvordan det er å jobbe som letesjef når man samtidig vet at det globale forbruket av olje og gass må ned.
Du finner episoden på Spotify, Apple Podcasts eller via podkastens egen nettside. Geologisk Rapport kan også følges på Instagram.
Les mer om podkasten her: Forteller hvorfor geologi er viktig for samfunnet
