Forskere ved NGU har funnet skredmasser fra et ukjent skred i Finnmark. Men en lokal fisker husket hendelsen og de 7-8 meter høye bølgene som traff båten hans på 1980-tallet.
Bildet viser deler av skredmassene etter skredet som gikk på 1980-tallet. Resten av massene liger i fjorden. Foto: François Noel
Det var i forbindelse med forberedelsene til kartlegging av ustabile fjellpartier i Troms og Finnmark at forskerne ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) ved en tilfeldighet oppdaget skredet.
Studier av gamle flyfoto fra 1976 viste at en del av et fjellparti på Sværholtøya langs Porsangerfjorden var forsvunnet. Dette var et uregistrert fjellskred som ifølge forskerne må ha blitt utløst etter 1976. Da de oppsøkte lokaliteten, fant de store mengder skredmasser langs kysten og nedover i fjorden.
– Det er svært sjeldent at slike skred ikke blir rapportert. Derfor visste vi ikke når skredet hadde gått, sier Reginald Hermanns, lagleder og forsker ved NGU.
Men ved en tilfeldighet skulle gåten bli løst. I Honningsvåg traff Hermanns på en pensjonert fisker. Fiskeren husket hendelsen da han en høst i 1986 eller 1987 var ute med båten sin, to nautiske mil fra kysten. Bølger med høyde på syv til åtte meter traff plutselig båten hans. Og bølgene kom fra land.
I Honningsvåg 20 kilometer unna rasstedet ble det bare registrert tre lange bølger med høyde på en meter.
– Karlsen (fiskeren) kunne fortelle meg at det ikke var kveite å få i den delen av Porsangerfjorden i fem til seks år etter hendelsen. Kanskje har det sammenheng med skredet. Dette er svært spennende. Vi har kanskje verdens beste oversikt over og overvåkning av ustabile fjellpartier, og så finer vi helt tilfeldig et over 30 år gammelt og ukjent skred, sier Hermanns.
Skredet er nå dokumentert og registrert i NGUs databaser over historiske skred.
